En uskyldig mann

Jan Jacobsen, hovedpersonen i Jonny Halbergs nye roman, våkner til en nerveslitende bakrus. Deretter går det bare nedover.

- Jan er i ferd med å gi opp livet. Han søker seg nederlag. Jeg mener - han lar seg banke opp av papparbeidere i smoking midt i Moss sentrum, sier Jonny Halberg.

Han er full av nervøs energi. Denne uka skal han ikke bare gi ut bok, lørdag skal han feire førtiårsdag og lage tapas til nitti mennesker. Forventningene til den nye romanen, «En uskyldig tid» er høye. For Halberg fikk sitt gjennombrudd med den forrige, «Flommen», for to år siden. Den skaffet ham Kritikerprisen.

- Jeg tenker ikke på det jeg har skrevet før, og er allerede i gang med å skrive noe nytt. Her forleden fant jeg en perm med en roman på 150 sider som jeg ikke husker at jeg skrev.

- Var den god?

- Nei, det var elendige greier.

Idealist

«En uskyldig tid» har Halberg kalt boka. Et paradoks, siden den starter i fyll og ender i prostitusjon.

- Det finnes forskjellige former for uskyld, og noen av dem opptrer i romanen. Mangel på kunnskap er én form, intellektuell og følelsesmessig begrensning en annen. Når tretti prosent av folket stemmer Hagen, kaller jeg det en forferdelig uskyld. Du har fantastenes uskyld - mennesker som ser himmelen, men ikke klarer å få med seg det som skjer rett under nesa. Og endelig forfatterens uskyld.

- Hvordan er den?

- En slags blanding av alle de andre. I utgangspunktet ville jeg skrive en roman om en hundre prosent idealist. En drømmer. Men han fungerte ikke som fortellerstemme, for han må ses og oppleves utenfra. Jeg liker sånne typer, som er litt større enn virkeligheten.

Idealisten er Rein Skåde, en kjempe av en mann som kommer inn i den desillusjonerte Jans liv og hjelper ham å lete etter kona Julie da hun forsvinner. I bakgrunnen ligger en tragedie: Jan og Julie har mistet et barn i en bilulykke.

- Jan er vant til å miste. Det er ikke Julie. Når en slik hendelse tilstøter feil mennesker, kan det bli et helvete ut av det.

Forhutlet

- Du skjønner at man kan slippe seg selv og la seg falle?

- Ja, jeg har vel duppa nedom noen ganger sjøl. Jeg opplever tilværelsen som veldig paradoksal og ganske uforståelig. Dette er ikke noen intellektuell erkjennelse, men en følelse av at livet er sånn. Grunnen til at jeg skriver fiksjon, er at jeg prøver å sette verden i system.

- Bringe orden i kaos?

- Ja, mens det står på. Men etterpå er jeg like klok.

- Mange av roman- og filmfigurene dine har noe forhutlet over seg. Ser du fellestrekk?

- Jeg liker ikke spørsmålet, for jeg liker ikke å høre mitt eget svar: Det er jo noe i dem som handler om meg. Men jeg har aldri gått til psykolog.

- Er ikke du gift med en psykolog?

- Det er annerledes. Det er aldri noe tull med henne på den måten.

Halberg vokste opp i Gudbrandsdalen, og bodde ti år i Oslo før han dro til Moss.

- Jeg bodde for nær skjenkestedene i Oslo sentrum. Jeløya er et godt sted, åpent, med horisont. Dirty Nelly er et stamsted. Der sitter jeg og skriver i begynnelsen av uka.

- Men ikke mot helg?

- Nei, i Moss går man ut to kvelder i uka. Det er alltid de samme to dagene, fredag og lørdag. Da kan du drikke til du stuper. Går du ut på andre dager, har du trøbbel.

- Du starter romanen i Moss, men ender langt hjemmefra?

- Egentlig ville jeg at romanen skulle ende i Setesdal, i hjertet av det gamle Norge. Men det gikk bare ikke. Så dro jeg på researchtur til Tsjekkia med Pål Sletaune for et filmmanus. Vi dro til Dubi, på grensa til det gamle Øst-Tyskland. Landsbyen er en eneste stor bordell. Tsjekkerne kaller Dubi for Øst-Europas rasshøl, der all dritten samles og renner ut. Menneskesmugling, drap og dop. Like før vi kom, fant de en tysk ordfører rullet inn i et teppe og dumpa langt inni skauen. Det var helt jævlig, et ekstremt landskap.

- Boka di er ikke noe for sarte sjeler?

- Macho er det ikke. Fortelleren er en ganske innadvendt fyr. Men jeg får ofte spørsmål om hvorfor det er så mye pissing i bøkene mine. Det er fordi det er vakkert. Har du aldri sittet på huk i skauen og kjent den gode kontakten med jorda når det flommer ut? Ser du ikke skjønnheten i kretsløpet? Norske forfattere lar folk få pisse for lite. Romanene er fulle av pissetrengte folk. De kan få komme i min roman og pisse så mye de vil.

MYTER: Jonny Halberg er fascinert av de greske mytene. I hans nye roman følger Jan sin Julie ned i underverdenen, som Orfevs fulgte Evrydike.