Norsk grunnutdanning har mange kvaliteter som det er viktig å ta vare på. Samtidig viser internasjonale undersøkelser der Norge deltar og nasjonale kartlegginger at det er store utfordringer knyttet til elevenes læringsutbytte. For mange unge fullfører ikke videregående opplæring, og for mange barn og unge har ikke de ferdighetene som er nødvendige i forhold til videre utdanning, yrke og arbeidsliv. Derfor mener KS at det må tas nye grep. Vi må bygge kunnskap for kommende generasjoner.

Barnehage, grunnskole og videregående opplæring er et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar. Målet er at barn og unge skal få en utdanning som setter dem i stand til å mestre egne liv og å delta i samfunns- og arbeidsliv. Utdanning inngår som en helt sentral del i kommunesektorens unike oppdag som både er å utvikle livskraftig og utviklingsorientert lokaldemokrati og lokalsamfunn og et helhetlig oppvekstmiljø.

Nylig offentliggjorte resultater fra PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) som kartlegger leseinnsats, leseferdigheter og holdninger til lesing blant elever på fjerde trinn i grunnskolen, viser at Norge ligger på 35. plass av 45 deltakende land, og Norge er svakest av OECD-landene. PISA (Programme for International Student Assessment – program for elevvurdering) viser at norske 15-åringer er blitt dårligere til å lese, regne og forstå naturfag enn de var i 2003 og i 2000. De nasjonale prøvene i norsk, matematikk og engelsk viser store forskjeller mellom fylker og kommuner.