En utdøende rase

OVERSETTELSER: Nyt den oversatte litteraturen mens du kan. Om ti år er det ikke sikkert at du kan lese bøker av mange utenlandske forfattere på norsk. Undertegnede er med sine 33 år en av de desidert yngste i Norsk Oversetterforening. Gjennomsnittsalderen i foreningen er 62 år. Tenk deg en arbeidsplass med en slik gjennomsnittsalder. Burde det ikke gått et par alarmer? Burde ikke arbeidsgiverne være engstelige for rekruttering til et yrke som er helt nødvendig for at du skal få f.eks. påskekrimmen og sommerferielektyren på norsk? Om noen år er det kanskje kun en håndfull syttiåringer som sitter og putler med oversettelse, for den yngre garden i foreningen har begynt å trekke seg ut og snuse på andre jobbmuligheter.

VI OVERSETTERE er ikke så synlige, men du kan av og til få øye på oss på tittelbladet inne i bøkene du kjøper. Da vet du at her har noen sittet og oversatt den boka du har i hendene. Vi jobber som frilansere, og som du kanskje er kjent med, så betyr det at vi ikke nyter godt av goder en fast ansatt har. Vi betaler en forsikring på rundt ti tusen kroner årlig til trygdekontoret for å få like rettigheter til sykepenger som andre, vi har selv ansvar for å legge av penger til feriepenger og pensjonssparing. Dessuten står vi for alle kontorutgiftene selv; kontorleie, papir og blekk til skriveren, pc, Internett osv. Dette er velkjent for alle selvstendige næringsdrivende, men problemene begynner å melde seg hvis man har disse utgiftene og jobber som oversetter. Grunnen til det er at vi ikke har hatt noen reell lønnsvekst siden 1992. Oppdragsgiverne våre, forlagene, mener at vår lønn skal reguleres i henhold til konsumprisindeksen, og ikke alminnelig lønnsutvikling. Vi blir med andre ord sett på som en vare, ikke som tjenestetilbydere med spisskompetanse, og vi har ikke fått ta del i den generelle velstandsutviklingen som har funnet sted de siste femten årene. Et normalt årsverk ble i 1992 lønnet med 204 600 kroner i følge Statistisk Sentralbyrå, i 2005 har det vokst til over 359 700 kroner. Og her er det vi har falt av lasset.

FOR Å GJØRE problemstillingen mer synlig: En oversetter får rundt 207 kroner for å oversette én side. Det tilsvarer 219 000,- for ett årsverk. En rask titt på bestselgerlister fra bokhandlerne viser derimot at oversatt litteratur ligger høyt oppe, og det er ikke tvil om at forlagene tjener penger på den. Trenden de siste årene er til og med at norske forlag går inn i kostbare budrunder for å få tak i det som forhåpentlig blir neste års bestselger. Så er det egentlig pengene det står på?Jeg er veldig glad i jobben min, men jeg må jobbe godt over hundre prosent i tillegg til at jeg tar oppdrag for et par blader for å klare å betjene lån og daglige utgifter. Nå har jeg gitt meg selv en frist på to år. Blir ikke arbeidsvilkårene våre forbedret, må jeg finne meg en ny jobb. Verken fysikken eller psyken har godt av å jobbe helger, kvelder og ferier i tillegg til vanlige dager, og så fremdeles ikke rekke opp til en lærerlønning (som veldig mange andre med min utdannelse ser på som et absolutt minimum). Hvis jeg blir værende med de vilkårene vi har i dag, må jeg jo være helt teit, slik en bekjent ordla seg. Det er bare å innse realitetene.

DU SOM LESER får krysse fingrene for at vi oversettere får et synlig løft, så du kan fortsette å lese Dan Brown, Henning Mankell, Michel Houellebecq og Haruki Murakami på norsk. Da kan det jo kanskje også hende at flere unge kan tenke seg å bli oversettere, slik at ikke oversetteryrket dør ut om ti eller tjue år. For selv om de fleste nordmenn er flinke i engelsk og forstår svensk ganske bra, så er det å sette seg ned med ei bok det samme som en avslapningsøvelse, en nødvendig pause i hverdagen, og da føler de fleste seg mest hjemme i sitt eget morsmål. Og når det gjelder originalspråk som fransk, tysk, islandsk og japansk, da er slike folk som oss, den for tiden utdøende rasen, helt nødvendige.