PRISER NEDRUSTNING: Avtroppende utenriksminister Espen Barth Eide oppfordret den neste regjeringen til å følge opp «den andre prosessen» i nedrustningspolitikken - prosessen for et forbud mot atomvåpen, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Nina Hansen
PRISER NEDRUSTNING: Avtroppende utenriksminister Espen Barth Eide oppfordret den neste regjeringen til å følge opp «den andre prosessen» i nedrustningspolitikken - prosessen for et forbud mot atomvåpen, skriver innleggsforfatterne. Foto: Nina HansenVis mer

En utfordring til Norges neste utenriksminister

I atomvåpenspørsmålet er det ikke endring, men kontinuitet som krever mot av vår kommende utenriksminister.

Debattinnlegg

Da Thorbjørn Jagland fredag i forrige uke annonserte at Organisasjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW) vant årets fredspris, var reaksjonen todelt. Noen gjespet over et trygt og litt kjedelig valg av prisvinner, andre raste over at den 16 år gamle pakistanske jenta Malala Yousafzai ikke vant. Flere kommentatorer, blant annet i The Guardian, mente at Nobelkomiteen en gang for alle har demonstrert at Nobels fredspris er en eurosentrisk og vestlig pris.

Denne kritikken er tåpelig av to grunner: For det første har mange land i den tredje verden vist et sterkt engasjement i arbeidet for å forby masseødeleggelsesvåpen, for det andre er ikke pristildelingen spesielt vestlig. Den er derimot svært norsk: Ved å berømme OPCW gjorde også Nobelkomiteen stas på en type internasjonal virksomhet som Norge har drevet spesielt mye med, nemlig utvikling av internasjonale rettsregler for våpen.

Det å bruke folkeretten som et siviliserende verktøy har utviklet seg til å bli noe av en norsk paradegren. Utover 90-tallet ble Utenriksdepartementet kjent for å engasjere seg sterkt i fredsdiplomati flere steder i verden, men det er det ukjente folkerettsdiplomatiet som er norsk utenrikspolitikks egentlige suksesshistorie: Norske diplomater spilte en helt avgjørende rolle i 1990- og 2000-tallets viktigste folkerettsforhandlinger. Verken landminer eller klasevåpen ville vært forbudt i dag uten Norges bidrag, et bidrag som også var helt essensielt da FNs våpenhandelsavtale ble ferdigforhandlet i fjor. Denne politikken har ofte krevd en god porsjon mot av norske utenriksministre av ulik politisk farge, ikke minst fordi stormaktene ofte har vært misfornøyd med den norske pådriverrollen.

Avtroppende utenriksminister Espen Barth Eide slo derfor et slag for en hovedlinje i de siste tiåras norske utenrikspolitikk da han i Dagsnytt 18-studio på fredag oppfordret den neste regjeringen til å følge opp «den andre prosessen» i nedrustningspolitikken - prosessen for et forbud mot atomvåpen. Barth Eide viste til den internasjonale konferansen om atomvåpen som den norske regjeringen holdt i mars i år, og så framover mot oppfølgingskonferansen i Mexico februar neste år. Det norske initiativet var helt avgjørende for å få prosessen i gang, og kommer til å være helt nødvendig i fortsettelsen. Flere av Norges nære allierte uttrykker sterk skepsis til dette arbeidet. I atomvåpenspørsmålet er det derfor ikke endring, men kontinuitet, som krever mot av vår kommende utenriksminister.