NANSENÅRET FIKK en start med mørk symbolikk. I går kveld ble Maria Amelie arrestert utenfor Nansenskolen på Lillehammer der hun var invitert som skolens gjest. Hun hadde lest fra boka si «Ulovlig norsk», og skulle snakke med studentene i dag. Men åtte sivilkledde politimenn pågrep henne om kvelden i mørket og førte henne inn i en bil. Hun ble arrestert som en simpel, farlig forbryter. Hun ble ført til Trandum Utlendingsinternat, ble avkledd og kroppsvisistert. Siden hun i høst ga ut debattboka "Ulovlig norsk" har hun levd offentlig. Møtet på Nansenskolen var annonsert. Pågripelsen om kvelden mens media og advokater sover var trolig godt planlagt. Slik markerer Norge Nansenåret.
HUN ER AKKURAT en slik innvandrer Norge trenger og etterspør. Til tross for sin vanskelige livssituasjon har 25-åringen lært seg plettfritt norsk, jobbet tusenvis av timer som frivillig på landets største festivaler og kulturarrangementer og skaffet seg en universitetsutdanning som er etterspurt. Denne jenta er rett og slett ekstremt dyktig, smart og har vist en helt vanvittig vilje til å leve og utvikle seg under ekstreme livsbetingelser. Hun ønsker av hele sitt hjerte å bidra og jobbe i Norge. Med en attraktiv mastergrad kunne hun under andre omstendigheter — paradoksalt nok — ha søkt om arbeidstillatelse fra Russland. Men som flyktning fra Kaukasus-området i det tidligere Sovjetunionen vises hun ingen nåde.
HUN SKAL IKKE få opphold fordi hun er ekstra flink. Hun må få bli fordi hun var barn den gang familien hennes flyktet og da hun kom til Norge i 2002. Hun burde for lengst ha fått saken sin individuelt behandlet av norske utlendingsmyndigheter. Hun må behandles som et selvstendig individ. Det var ikke hun som tok valgene. UDI og UNE og regjeringen mener altså at hun skal være evig rettsløs og fredløs fordi foreldrene hennes ikke torde å reise tilbake når de fikk beskjed om det. Det er dypt hyklersk når justisminister Knut Storberget har lovet at regjeringen skal begynne å ta mer selvstendig hensyn lengeventende asylbarn i Norge — nettopp fordi barna ifølge Barnekonvensjonen skal behandles som selvstendige individer — men samtidig godkjenner eller oppfordrer at politiet henter Maria Amelie med makt.
HUN STAKK SEG fram. En rekke store humanitære organisasjoner tok i høst opp kampen for papirløse asylsøkere og innvandrere med kampanjen «Ingen mennesker er ulovlig». Selv om mange humanitære organisasjoner virkelig sto på for å skaffe oppmerksomhet om saken for de mest utsatte, fikk de knapt oppmerksomhet. Så sto Maria Amelie fram og smilte. Plutselig hadde saken en talskvinne og et vakkert ansikt. Mange lyttet når hun snakket og ble sjokkert. Hun ble invitert til å snakke i media, på skoler og på arrangementer. Da jeg møtte henne i begynnelsen av desember var hun full av håp og optimisme. Hun trodde at oppmerksomhet beskyttet henne og at hun ville få en selvstendig saksbehandling.
MEN NORSKE utlendingsmyndigheter tenker stikk motsatt. Nettopp fordi Maria Amelie tas inn i varmen av mange, skal hun ut. Her skal det demonstreres at også hun bare er en helt ordinær utkastelsessak. Skulle man liksom ha fordeler for at man er ung, kjent og dyktig? Skulle det hjelp å peke på urettferdighet og en politikk som er nådeløs? Nei, her skal det vises muskler og handlekraft, ikke klokskap. Ved å kaste ut henne, viser myndighetene at man kan kaste ut alle — og ikke kommer til å nøle.
INGEN BØR BLI forbauset. Pågripelsen er skammelig og uverdig. Men asylpolitikken Ap, Senterpartiet og SV har innført er innbitt streng og inhuman med en eneste hensikt: Å returnere flest mulig. Regjeringen har lagt seg på en linje som ikke har rom for humanisme og raushet. Dagens praksis har snevret inn rommet for skjønn og individuell saksbehandling til det illusoriske. Et asylsystem som ikke har rom for individuelt skjønn i enkeltsaker er et farlig og inhumant system.
JEG OPPFORDRER alle til å demonstrere for Maria Amelie klokka 17 i dag utenfor Justisdepartementet, på Torgalmenningen i Bergen og i Trondheim. Denne uretten bør vi ikke tåle. Men innbill deg ikke et sekund at denne brutal saken er et unntakstilfelle der den rødgrønne regjeringen og utlendingsmyndighetene nærmest ikke vet hva de gjør. De vet nøyaktig hva de gjør. Nansenåret er slutt knapt før det startet.
