Sagaen om rikmannssønnen og forfattertalentet Axel Jensen har alltid hatt en enorm fascinasjon. Helt fra han slo gjennom på 50-tallet med romanene «Ikaros» og «Line» og fram til han lå som en gjærende pudding i sykesengen, gradvis fortært av sykdom, hadde han en uforholdsmessig stor plass i offentligheten, målt opp mot en sparsom produksjon. Eller var den kanskje heller umåtelig stor?

Jensen skrev og skrev, uendeligheter med sider, håndskrevet og maskinskrevet. Det ble likevel få og tynne bøker av det. Kanskje han var altfor selvkritisk, kanskje ukonsentrert og fortapt i digresjoner, kanskje offer for lammende prestasjonsangst.

Helt sikkert alt dette, og Jensens kamp med seg selv og med verden omkring, blir brutalt og levende skildret i Torgrim Eggens formidable biografi.

En utvilsom bragd

Det er en utvilsom bragd Eggen har utført. Forfatterskapet presenteres i full bredde, inkludert de uferdige prosjektene. Vi får også detaljerte skildringer av hans talløse romantiske forhold og de ville prosjektene han prøvde å iverksette. Det er store mengder rusmidler, sprit og hallusinogener. Jensen spanderer med penger han ikke har, og utagerende svirebrødre flokker seg rundt ham. Økonomiske kriser, depresjoner og knusing av inventar og kjærlighetsforhold, alternerer med sublim romantikk og eventyrlyst. Hans elendige forhold til egne barn er nitrist.