En uvennlig verden

Dystert og skrudd.

Oversatt av Stian Omland «Ly» Cappelen BOK: Jo mer et litterært arbeide er preget av påfunn eller språklig manierisme, desto større er sjansen for at det skal bli uinteressant. Det som avgjør, spektakulært eller ikke, er evnen til å fortelle på en måte som bærer oppe motiver og tematikk. Eksempler på forfattere som har klart det er Samuel Beckett og Kurt Vonnegut.

Ubehagelig

En som også prøver seg er australskfødte Michel Faber, med en omfangsrik novellesamling som opprinnelig har tittelen «The Fahrenheit Twins».

Situasjonene er ofte skrudde og ubehagelige, eller de vris om til å bli det.

I den første novellen, «Ly», søker en hjemløs mann som går rundt med skjebnen sin skrevet på ei T-skjorte, nettopp ly i et herberge med folk som deler hans skjebne: De vil være i fred, for alt og alle.

I «Så liten en handling» mister en mor spedbarnet sitt i golvet. Den ene armen brekkes rett av, men moren later som ingenting og lar ungen ligge godt pakket inn i senga.

Videre skjer det ting, som ikke er til det gode for ungen – eller moren.

«En redegjørelse om kokosnøtter» foregår i Jakarta, hvor en indonesisk kvinne holder kustus på et svettende og stønnende mannspanel som er i ferd med å sprenges av den seksuelt ladede redegjørelsen om kokosnøtters habitus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemer

Den sist nevnte novellen er et eksempel på noen av de problemene som Faber gir seg selv. For det første er det vanskelig å tro på mennenes lidenskap og opphisselse over forestillingen til kvinnen. Altså blir grunnlaget for novellen for konstruert.

Det andre handler om Fabers språk. Det er lett, muntlig preget, uten å være løssluppent muntlig eller stilisert. De fleste novellene er skrevet på en pratete, stilløs måte, noe som får dem til å virke lett tilgjengelige, men samtidig gjør språket løst og slapt.

Noe annet som drar ned er at det som fortelles for ofte ikke er interessant nok, på tross av spektakulære situasjoner. Et eksempel på det er «Helsvart», hvor en alenefar er på vei hjem med datteren til et sjeldent besøk, som blir forpurret av en surmaget bussjåfør, uvær og oppbrakte passasjerer. Der skjer egentlig ikke noen utvikling på et indre plan. Og om den ytre rammen er stemningsfylt, blir den opplagt og uten noe omslag.

Overtydelig

Av dem som har temaet og formen på plass er «Tabitha Warren» og «Vaniljelys som Eminem». Dessuten er «Fahrenheit-tvillingene», om to tvillinger som vokser opp isolert på tundraen i Nord-Russland sammen med mildt sagt fjerne antropologforeldre en spennende historie.

Den kunne blitt et høydepunkt med mindre naivistisk frieri og mer nøkternhet.

Det er altså ikke helsvart. Men på tross av at Michel Faber uten tvil har et stort potensial som forteller, ender han med å framstille personer utlevert til en uvennlig verden på et overtydelig og pratsomt vis, og med det blir det bare nesten.