En uventet braksuksess

Moritz Bleibtrau spiller hovedrollen i tyske «Eksperimentet», en film som både gir assosiasjoner til virkelighetsfjernsyn og en virkelighet - som er enda verre.

- Det er en film om grunnleggende menneskenatur. Da den kom ut i Tyskland for et år siden, så folk den som en kommentar til «Big Brother»: overvåking, en verden kontrollert av kameraer. Men nå, etter 11. september, har den en helt annen aktualitet, sier den tyske filmstjernen.

- På hvilken måte?

- Lydigheten. De som utførte de grusomme handlingene i fengslet, underordnet seg en leder. En forutsetning for fred i verden er at folk begynner å tenke selv og ikke adlyder ledere og regler blindt.

- Er ikke filmen også en kommentar til tysk historie, nazismens frammarsj?

- Selvsagt. Men du finner de samme strukturene som du ser i denne filmen i alle store organisasjoner i verden: hærer, politistyrker, fengsler. I Tyskland har det en annen mening, fordi vi er så influert av det som skjedde.

- Er det stygt å si at filmen også sier noe sant om tyskere?

- Tyskere er veldig fokuserte, nøyaktige og når de først har startet på noe, så fullfører de det. Det er det som gjør dem så farlige. Den viktigste grunnen til at holocaust gikk så langt som det gjorde, var tyskernes besluttsomhet.

- Hvorfor er det slik?

- Jeg tror det har å gjøre med at tyskere i bunn og grunn er redde. Redde for alt; å være seg selv, si det de mener, slippe seg løs - redde for livet.

- Og redde for å lage slike filmer?

- Det var svært vanskelig å få penger til den. Vi lager stort seg komedier og kommersielle filmer i Tyskland. Da vi om penger til en film der 20 menn løp rundt i rare skjorter og slår hverandre i en kjeller, fikk vi høre at den ikke ville fungere på kino. De sa det samme om «Løp, Lola, løp!» også.

- Men det ble en kjempesuksess?

- Ja, og jeg håper dette kan åpne noen dører i Tyskland, at folk ser at slike filmer også kan funke. For tysk filmindustri er dette viktig.

- Vil du selv være med på å bygge opp tysk film?

- Jeg ser i alle fall ingen grunn til å reise til Hollywood og si «Hallo, alle sammen, nå er jeg her, vil noen lage en film med meg?». Det er så mange gode skuespillere i USA at jeg tror ikke det er bruk for meg. Dessuten, de beste filmene lages nå i Europa.

- Som for eksempel?

- Benignis «Livet er herlig», Almodsvars og von Triers filmer. Danmark er et godt eksempel. De lager filmer ut fra sin egen kultur, som samtidig forstås i resten av verden også. Når vi finner ut hva en tysk film er, vil det virke også.