TERNINGKAST FIRE: Den egenrådige tenåringen Sasja begir seg til Nordpolen for å finne sin forsvunne bestefar i «Eventyr i Arktis».
TERNINGKAST FIRE: Den egenrådige tenåringen Sasja begir seg til Nordpolen for å finne sin forsvunne bestefar i «Eventyr i Arktis».Vis mer

Anmeldelse: «Eventyr i Arktis»

En vakkert animert barnefilm uten sikkerhetsnett

Tegningene er det store trekkplasteret i den animerte polarekspedisjonen «Eventyr i Arktis».

FILM: I dag finnes det grovt sett to hovedstrømninger innen animert kinofilm: På den ene siden har man de store dataanimerte familiefilmene med budsjetter i milliardklassen, som er designet for å selge merchandise og spin-off-produkter herfra til dommedag, og på den andre har man en broket forsamling av billigere produksjoner som markedsføres som en motvekt til disse. Rémi Chayés «Eventyr i Arktis» tilhører sistnevnte kategori, og defineres i stor grad av sin status som et alternativ til mainstreamen.

Eventyr i Arktis

4 1 6

Animasjon, eventyr, historisk film

Regi:

Rémi Chayé

Skuespillere:

Norske stemmer

Premieredato:

17. februar 2017

Aldersgrense:

6 år

Orginaltittel:

Tout en haut du monde

«På toppen av verden.»
Se alle anmeldelser

Eleganse
Visuelt skiller filmen seg ut med sin smakfulle 2D-animasjon preget av flate farger og et fravær av konturlinjer. Det er et elegant uttrykk som henter inspirasjon fra europeiske tegneseriealbum og Disneys tidligste helaftens animasjonsfilmer, og den seminaturalistiske stilen gjør at filmspråket har vel så mye til felles med filmer med mennesker av kjøtt og blod foran kamera som med tegnefilm.

Når filmens annerledeshet også framstår som en svakhet, handler det om at filmen er lettere å definere ut fra hva den ikke gjør enn hva den faktisk kommuniserer og måten den kommuniserer det på. For eksempel er historien om den russiske overklassejenta Sasja, som risikerer liv og lemmer for å lokalisere det bortkomne skipet til sin polfarerbestefar, på mange måter en klassisk ung-kvinne-trosser-patriarkatet-fortelling, samtidig som den hopper over flere av de faste punktene i de mest populære manusoppskriftene.

Fare
Dette innebærer at «Eventyr i Arktis» framstår som en barnefilm uten sikkerhetsnett, hvor farene er høyst reelle, og hvor sentimentaliteten er skrudd kraftig ned i forhold til hva man er vant med. Dette er i utgangspunktet bare positivt – det er tross alt ikke hver dag man blir oppriktig bekymret for at unge filmheltinner skal fryse ihjel på Nordpolen.

Samtidig får man innimellom følelsen av at det under den tiltalende overflaten og de bevisste bruddene med sjangerforventninger ikke finnes noen egentlig kjerne, og at filmen til syvende og sist defineres av fraværet av klisjeer snarere enn tilstedeværelsen av noe genuint eget. Gitt hvor like de fleste animasjonsfilmene vi får se på norske kinoer er hva gjelder handling og uttrykk, er ikke dette nødvendigvis et vektig ankepunkt, men i «Eventyr i Arktis» er tempoet lavt nok og filmspråket tilstrekkelig stillestående til at tvilen likevel kommer snikende.