PROTEST: SV-leder Audun Lyslbakken la ned en rose under markeringen til Kirkelig Fredsplattform på Eidsvolls plass utenfor Stortinget i april - før stortingsdebatten om eksport av norsk militærutstyr til autoritære regimer. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
PROTEST: SV-leder Audun Lyslbakken la ned en rose under markeringen til Kirkelig Fredsplattform på Eidsvolls plass utenfor Stortinget i april - før stortingsdebatten om eksport av norsk militærutstyr til autoritære regimer. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

En våpeneksport i vekst

Stortingsmeldingen om eksport av militært materiell i 2015 byr som forventet på en del dyster lesning.

Meninger

I forrige uke kom Stortingsmeldingen om eksport av militært materiell i 2015 - med én god og flere dårlige nyheter.

Det er positivt at stortingsmeldingen kommer så tidlig som den gjør. Tidligere har den sene utsendingen av meldingen gjort at diskusjon rundt eksporten har kommet opp mot to år etter at eksporten fant sted.

Når det er sagt, byr meldingen som forventet på en del dyster lesning. Norge hadde i 2015 en militært eksport til en verdi av rundt 4,2 milliarder kroner, hvorav i overkant av tre milliarder var fra salg av militære varer. Verdien av eksporten av militære varer økte med fire prosent i forhold til 2014, og eksporten av A-materiell, som er våpen og ammunisjon, økte med 21 prosent.

DAGLIG LEDER I NORGES FREDSLAG: Fredrik Heldal.
DAGLIG LEDER I NORGES FREDSLAG: Fredrik Heldal. Vis mer

Norske myndigheters tolkning av vårt selverklærte strenge regelverk, har åpnet for at eksport av militært utstyr til land som Saudi-Arabia, Oman, Kuwait og De forente arabiske emirater er greit så lenge det ikke kan påvises at dette brukes til brudd på menneskerettighetene. Denne tolkningen framstår som svært snever, all den tid vi styrker disse regimenes militære og paramilitære institusjoner og dermed også deres evne til å slå ned på opposisjonelle krefter. For eksporten av A-materiell fortsatte til land som De forente arabiske emirater, Oman og Kuwait, og Saudi-Arabia og Qatar mottok fortsatt B-materiell og flerbruksvarer i 2015. Det faktum at flere av disse landene var involvert i koalisjonen som fører krig i Jemen hadde ingen betydning, og eksport av ammunisjon til De forente arabiske emirater ble ikke stanset før tidlig i 2016.

Til tross for retningslinjenes fokus på å avstå fra eksport av militære varer til områder rammet av konflikt, fortsatte Tyrkia og Thailand å motta både A- og B-materiale fra Norge i 2015. Tyrkia gjennomførte en stadig mer brutal krigføring mot befolkningen i kurdiske områder, og Thailands fire sørlige provinser har vært rammet av konflikt i over ti år. I begge tilfeller har vi to etter hvert meget autoritære regimer som retter våpen mot egen befolkning på en svært brutal måte. Dette er regimer Norge synes det er greit å styrke militært.

Eksportkontrollregelverket inkluderer også retningslinjer med formål om å hindre militær eksport med mulig negativ innvirkning på regional stabilitet. Norge har valgt å overse den potensielt destabiliserende virkningen av rustningskappløpet rundt Sør-Kina-havet ved å fortsette, og i flere tilfeller øke, eksporten av militært materiell til land som Vietnam, Malaysia, Indonesia og Australia.

I tillegg eksporteres militært materiell, inkludert flerbruksvarer, til land som Jordan, Oman, Namibia, Egypt og India, som er land med en høy grad av militarisering og/eller omfattende utviklingsmessige utfordringer, til tross for retningslinjer som skal hindre at militær eksport kan gå på bekostning av bærekraftig utvikling i mottakerstaten.

Det påstås stadig at Norge har verdens strengeste regelverk for eksport av militært materiell, men det er egentlig irrelevant dersom operasjonaliseringen av dette regelverket tillater eksport til stater som fører krig mot egne innbyggere og åpner for at norsk militært utstyr kan styrke kampen mot demokrati i autoritære regimer og bidra til regional destabilisering.