KRISETILTAK: Erna Solberg
KRISETILTAK: Erna SolbergVis mer

En varig dugnad

La asylsøkere jobbe i stedet for å vente på framtida.

Meninger

Den sterkt økende flyktningstrømmen til Europa krever en ekstraordinær innsats og enorme ressurser. Statsminister Erna Solberg redegjorde grundig og nøkternt i Stortinget i går for hva det betyr for Norges del, både i form av bidrag i nærområdene og tiltak her hjemme. Hun medga at den prekære situasjonen setter Europas evne til en verdig og human behandling av asylsøkere på prøve, men rike og velorganiserte Norge har bedre forutsetninger enn mange andre for å bestå den prøven. Solberg ga et godt anslag til en vanskelig debatt.

Norge mangler i første omgang kapasitet til å ta imot titusener av flyktninger på kort tid. Det gjelder i alle ledd, fra utlendingsmyndighet til innkvartering til barnevern til helsevesen. Da er det riktig å improvisere og ta i bruk midlertidige løsninger, som for eksempel teltleire som kortvarige mottak. Det er flott at statsministeren appellerer til nordmenns dugnadsånd når det gjelder bosetting og fosterhjem og dermed bygger videre på den spontane frivillige mobiliseringen over hele landet. Det har smittet over på kommunene, som har bosatt flere de siste månedene, tross oppfordringer om det motsatte fra finansministeren. Det er en dugnad Norge også må være med på internasjonalt.

Men flyktningkrisen er både akutt og langvarig. Vi må derfor tenke langsiktig nasjonalt og internasjonalt. Ekstraordinære tiltak må ikke bli permanente og skape en ny underklasse i Norge. Solberg anslo kostnadene for den økte asylankomsten til 40-50 milliarder kroner de neste fem åra. Det er basert på dagens rigide system som passiviserer og hindrer integrering. La asylsøkere jobbe i stedet for å sitte innestengt på et asylmottak og vente på framtida. Bruk penger raskt i stedet for mer penger sent. Vi som ønsker at det skal gå bra, må tenke nytt og bedre, slik at de som håper det verste, ikke får rett.

Hvis Solbergs anslag er i nærheten av riktig, betyr det at Stortinget må prioritere. Det er en uvant øvelse for oljegenerasjonens politikere, og mye tyder på at regjeringen vil bruke mer oljepenger i stedet. Regjeringen vil også ta penger fra bistand. Begge deler er kortsiktig og moralsk tvilsomt. Bekjempelse av fattigdom er på lang sikt det beste virkemiddel for å hindre undertrykking og skape demokrati. En regjering som vil hjelpe dem der de er, kan ikke ta penger fra der de er til å bygge teltleir i Råde og ansette noen ekstra på Buf-etat. Det kan vi betale selv.