Klimaendringer

En varmere klode rammer de fattigste

Klimaflyktninger finnes allerede over hele verden. I en sivilisert verden må de rike gjøre mest.

VERDEN BRENNER: Et satellitt-bilde viser omfanget av brannen i Sibir. Foto: AP / NTB Scanpix
VERDEN BRENNER: Et satellitt-bilde viser omfanget av brannen i Sibir. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer
Leder

Klimaendringene rammer oss alle. Men som George Orwell minnet oss om; alle er vi like, men noen er likere enn andre. Altså, klimaendringene som rammer oss alle, rammer mye tøffere for noen. For mens vi i den rike delen av verden enn så lenge kan nøye oss med å registrere varmerekorder som aldri tidligere, som skaper sykdom og framskynder død hos noen få utsatte grupper, så har framtida allerede kommet til mange mennesker i andre deler av verden.

I Brasil har president Jair Bolsonaro satt i gang noe som likner systematisk hogging av Amazonas regnskog. Og i Sibir så er urskog på et område som er større enn Belgia brent ned, og det brenner fortsatt friskt. Utslippene fra denne katastrofen er det ennå ingen som har forsøkt å tallfeste. Men vi vet hvem som rammes først. Og hardest. Verdens fattigste.

Torsdag gjorde FNs generalsekretær António Guterres det klart at ifølge de foreløpige tallene, så var juli den varmeste måneden som noensinne er registrert. Vi har en stund sett noen av konsekvensene. Klimaflyktninger er allerede en realitet. Og de vil bli bare flere og flere. En rapport fra Verdens helseorganisasjon fra i fjor, ser for seg at det vil dø 250 000 mennesker årlig på grunn av global oppvarming fra og med 2030. I Syria er noen av flyktningene fra krigen også klimaflyktninger. Ett sted der krigen har rast som verst – mellom Eufrat og Tigris – er området der landbruket startet for 8 000 år siden. Der går det ikke lenger an å verken dyrke mat eller bo.

Et annet sted med mange klimaflyktninger er Mellom-Amerika. Tørke og hungersnød tvinger mange til å søke et bedre liv i USA. FN-organisasjonen Verdens matvareprogram mener at nesten halvparten av flyktningene fra Guatemala, Honduras og El Salvador er mennesker som flykter på grunn av manglende matsikkerhet. Det er mennesker som må bruke store deler av inntekten sin på å kjøpe mat, som rammes først av klimaendringene. Beregninger viser at vi vil ha 300 000 millioner klimaflyktninger ved århundrets slutt.

Det er menneskene fra de landene som har produsert minst klimagasser som rammes tøffest, i land som Bangladesh og Afrika sør for Sahara. Det urimelige i dette er åpenbart. Ansvaret for å få til en raskest mulig grønn omlegging i den rike delen av verden, er like åpenbart. For selv om noen er likere enn andre, så er det en oppgave for en sivilisert verden å bekjempe en slik realitet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.