OPPDRETTSLAKS: I fjor eksporterte Norge laks til en verdi av 40 milliarder kroner. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
OPPDRETTSLAKS: I fjor eksporterte Norge laks til en verdi av 40 milliarder kroner. Foto: Terje Bendiksby / ScanpixVis mer

En varslet katastrofe

Milliardene ruller inn i lakseoppdrett. Politikerne klapper begeistret. Det dekker over en dyptgående miljøkrise, skriver John O. Egeland.

Kommentar

Oppdrettsnæringen skjelver av suksess. I fjor eksporterte Norge laks til en verdi av 40 milliarder kroner. Gjennomsnittsprisen på fersk laks steg med utrolige 44 prosent. Eierne teller penger og regjeringen vil ha mer av det samme. Det skal bli flere konsesjoner og mer fisk i hver merd. Bak den nasjonale paradenæringens fasade står det dårligere til. Der er lista over problemer lang og vond: Rømning og genetisk forurensning, sykdommer og parasitter, utslipp av kloakk og miljøgifter, stort arealbruk i fjordene, fôrressurser som ikke er bærekraftige og en stadig sterkere eierkonsentrasjon. Hvis ikke næringen og myndighetene rydder opp, er det bare et spørsmål om tid før denne giftige cocktailen får ødeleggende virkning. Både på livet i havet, i fjordene, i lakseelvene og for norsk økonomi.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) «gleder seg over sjømateventyret», skrev avisene da eksporttallene for 2013 ble lagt fram. Likevel har lakselusa mer framgang enn eksporten. Ifølge næringens egne tall koster lakselus oppdretterne rundt to kroner for hver kilo de produserer. I dag behandles laksen minst tre ganger i året for lus, noe som er en tredobling siden 2007. Hva verre er: Lusemidlene får stadig dårligere effekt og mange av dem forurenser, ofte over lang tid. Det er konstatert resistens i sju av ti produkter som brukes mot lus. Markedsdirektør Endre Sæter i fôrselskapet EWOS har uttalt at «vi er i ferd med å gå tom for virkemidler mot lakselus».

Sykdommene som følger oppdrett av laks er mange og komplekse. Slike bakterie- og virussykdommer kan i flere tilfelle smitte til villfisk. En studie som ble gjennomført av Havforskningsinstituttet viser at rømt laks kan ta med seg virussykdommene SAV og PRV til gyteplassene i elvene. Det er også påvist at sykdommer fra oppdrett kan overføres mellom populasjoner og arter. Forskningen har ikke kommet langt på disse områdene, noe som i seg selv utgjør en fare. Utviklingen har likevel en tydelig tendens: Oppdrettsvirksomheten ser ut til å fremavle hissigere og mer skadelige sykdomsorganismer enn de vi normalt finner i naturen. Sykdommene er derfor ikke noe internt problem for næringen, men en trussel mot hele det biologiske mangfoldet.

Rømning bidrar til å spre sykdommer og lus, og til genetisk ødeleggelse av villaksen. I sin siste rapport om risiko ved oppdrett, fastslår Havforskningsinstituttet at de reelle tallene på rømning er flere ganger høyere enn de som oppdretterne rapporterer. Dessuten rømmer en stor del av den helt unge fisken (smolt). Trolig er tallet på rømning høyere enn anslaget på 1.5 millioner fisk. Undersøkelser i ulike elver viser at innkryssing med laks fra oppdrett varierer fra noe over to prosent til nesten femti prosent.

Et økende problem er forurensningen og arealbruken i fjordene. Forurensningen har flere kilder: Kloakk fra fisken, kjemikalier og gift fra avlusing, spillfôr og impregnering (kobber). Bare kloakken tilsvarer i volum avføring fra flere millioner mennesker. Dette påvirker selvsagt miljøet, særlig i terskelfjorder der utskiftningen av vann er dårlig. Stadig oftere kommer det rapporter fra lokale fiskere som melder om at gode fiskeplasser er ødelagt, eller at fisken har elendig kvalitet. Mange steder vokser den lokale motstanden mot lakseanleggene. F.eks. Har Høyre-ordfører Laila Davidsen i Alta uttalt at ulempene er så store at kommunen ikke ønsker ny oppdrettsvirksomhet.

Mangelen på bærekraft i næringen er ikke løst, selv om det stadig blir mindre fisk i fôret. Oppdrettsnæringen bruker dobbelt så mye fisk som den produserer, og bidrar derfor til å redusere verdens matvareproduksjon. Noe som derimot er i vekst, er konsentrasjonen i eierskapet. De politiske ambisjonene fra flere regjeringer om lokalt eierskap og kontroll, er ikke innfridd. De ti største oppdrettsaktørene eier rundt 70 prosent av de rundt tusen laksekonsesjonene.

Lista over trusler er lang, men den farligste er likevel eiernes, myndighetenes og politikernes knefall for hverandre. Ingen vil stanse festen og ta grep om morgendagen. Lakseeventyret er blitt et nachspiel som er kommet ut av kontroll.

KOMMENTARFELTET DEBATTLEDES AV HALVOR ELVIK

Lik Dagbladet Meninger på Facebook