Opprøret i Hongkong

En varslet katastrofe

Også Norge må gjøre det klart for Kina at en militær intervensjon i Hongkong er uakseptabelt.

BRUTALT: Opprørspoliti går løs på demonstranter tirsdag. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
BRUTALT: Opprørspoliti går løs på demonstranter tirsdag. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Hvis katastrofen - en voldelig kinesisk intervensjon - skulle ramme Hongkong, skal ingen kunne si at den ikke var varslet. Skriften blir stadig skrevet på veggen. Onsdag advarte myndighetene på Fastlands-Kina om at demonstrasjonene i Hongkong er «tidlige tegn på terrorisme». Det er ord som ikke bare er en advarsel. Det er ord som også har i seg en legitimering av vold, massiv vold. Når noen myndighet i vår tid trekker «terror-kortet», er et all grunn til å være på vakt.

Å være på vakt er noe de kinesiske demonstrantene har vært. I ti samfulle uker. Demonstrasjonene som begynte som en protest mot at myndighetene skulle åpne for å utlevere personer som er ettersøkt i Fastlands-Kina, har nå fått sin egen dynamikk. Å få stanset utleverings-vedtaket er ikke lenger nok for demonstrantene, og de har ikke fått noen garantier for at forslaget ikke kan komme tilbake, selv om den kinesisk-vennlige lederen i Hongkong, Carrie Lam, sier at utleveringsavtalen er «død». Demonstrantene har derfor - allegorisk, i det minste - fortsatt blod på tann.

Og de leker med ilden. Noen av dem har kastet sprengstoff mot en politistasjon, og det lokale politiet har svart med å bruke tåregass i en undergrunnsstasjon, og gjort at en kvinne har mistet et øye. Opptøyene har i seg opprørets dynamikk, det har ingen egentlig ledelse, og det er umulig å se hvor dette ender, om den opprørske kraften ebber ut, eller om den til slutt blir stått ned av kinesiske myndigheter.

Det skulle være «ett land, to systemer», i hvert fall i 20 år til, slik avtalen med Storbritannia om Hong Kongs overdragelse til Kina, går ut på. Det er kampen for at Hong kong skal fortsette å være en annen og mer demokratisk del av Kina dette opprøret handler om. Sånn sett er det en skjebnekamp for begge parter. For de unge demonstrantene som krever at de demokratiske rettighetene og menneskerettighetene ikke utvannes. For Kina, som under president Xi Jinping har tatt store skritt i en mer autoritær retning, så dreier det seg også om kravet om kontroll og disiplin.

Norge har sin dyrekjøpte kinesiske erfaring, da kongeriket ble lagt i den kinesiske fryseboksen etter at menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010. Vi må uansett støtte alle europeiske initiativ for å fortelle kinesiske myndigheter at et eventuelt blodbad i Hongkong er totalt uakseptabelt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.