PRISVINNER: Edward Snowden er tildelt Bjørnstjerne Bjørnson-prisen for 2015 og invitert til Molde for å motta utmerkelsen i september i år. Foto: Ole Spata
PRISVINNER: Edward Snowden er tildelt Bjørnstjerne Bjørnson-prisen for 2015 og invitert til Molde for å motta utmerkelsen i september i år. Foto: Ole SpataVis mer

En varslet krise

Edward Snowden kommer sannsynligvis ikke til Norge. Det er en humanistisk katastrofe.

Kommentar

5. september er Edward Snowden invitert til Molde for å motta Bjørnsonprisen. Han får den for sitt arbeid for personvern, og for å rette et kritisk søkelys mot staters overvåkning av egne og andres innbyggere.

Egentlig burde invitasjonen ha vært ukontroversiell. Snowden er den soleklart mest sentrale personen i det som har utviklet seg til å bli et av de mest påtrengende politiske spørsmålene i vår tid: enkeltpersoners rett til privatliv, og kampen mot elektronisk masseovervåkning.

Han er ikke bare sentral som en symbolfigur - han er også rent faktisk et foregangsmenneske for det han har avslørt, og måten han har gjort det på. Men det «imponerer ikke» Erna Solberg, som hun slo fast i Stortinget høsten 2013 - etter avsløringene som kom på forsommeren samme år. Dette er hva hun ikke er imponert over:

Uten Snowdens innsats ville vi kanskje ikke visst at minst ni store, amerikanske internettselskaper samarbeider med amerikanske myndigheter om utlevering av data. Overvåkning av en slik skala at det både er vanskelig å fatte hvordan amerikansk etteretning skal kunne ha kapasitet til å håndtere og sortere all informasjonen, og vanskelig å fåtte hvordan personvernet kan ivaretas når mulighetene til misbruk er så store.

Internettselskapene sitter på så mye informasjon om vårt dagligliv - hva vi leser, mener , hvor vi beveger oss og hva vi handler, at det gir mulighet til totalovervåkning.

Denne informasjonen lekket han, med stor personlig risiko, til en håndplukket, dyktig journalist - Glen Greenwald - og The Guardian. Han gjorde dette for for å sikre at dokumentene skulle presenteres i forsvarlige rammer og med hensyn til liv og sikkerhet. Hvis noen skulle være i tvil om Snowdens edle hensikter, kan man se dokumentaren «CitizenFour», som i detalj beskriver de nervepirrende døgnene etter at Snowden tok kontakt med og møtte Greenwald og The Guardian.

Snowden visste at lekkasjen ville bety at bevegelsesfriheten hans ville bli sterkt innskrenket. En rettsprosess i USA frister naturligvis ikke, varsleren Bradley Manning (nå Chelsea Manning) ble av en militærdomstol i 2013 dømt til 35 års fengsel for sine lekkasjer til Wikileaks. Snowden sitter nå i eksil i Moskva, fratatt sitt amerikanske pass.

I følge Bjørnsonfestivalens juridiske rådgivere er det ingenting i veien for at Snowden kan komme til Norge. I et brev til statsministeren og justisministeren ber Bjørnsonfestivalen om at Snowden får komme til Norge - uten risiko for å bli utlevert til USA.

Erna Solberg «anser ikke Snowden som en varsler». Lite peker i retning av at Snowden kan vente å få fritt leide i Norge. Det er en absurd situasjon, og en ubehagelig påminnelse om undertrykkende strukturer i vårt samfunn. Det må kunne kalles en humanistisk krise at en av vår tids mest modige forkjempere for liberale rettsstatsprinsipper er blitt en samvittighetsfange, med Vladimir Putins Russland som eneste «venn».