DEBATT

Coronaviruset

En velment advarsel mot å stenge Norge

Tar du den, så tar du den?

TRENGER FLUKTMULIGHETER: - Det vi vet er at mennesket kan tåle lange perioder med stress dersom det finner fluktmuligheter. Det vil derfor være klokt å la være å stenge slike fluktmuligheter. Noen av dem kan være åpne restauranter. La være å stenge polet, og åpne opp for hytteturer med én overnatting, skriver Willy Tore Mørch, professor emeritus.
TRENGER FLUKTMULIGHETER: - Det vi vet er at mennesket kan tåle lange perioder med stress dersom det finner fluktmuligheter. Det vil derfor være klokt å la være å stenge slike fluktmuligheter. Noen av dem kan være åpne restauranter. La være å stenge polet, og åpne opp for hytteturer med én overnatting, skriver Willy Tore Mørch, professor emeritus. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
LES ALT OM CORONA

24. mars forandret Regjeringen strategi. Målet for pandemi-restriksjonene ble endret fra å forsinke smitten til å slå den ned.

Reiseforbudene ble forlenget og skoler og barnehager skal fortsatt være stengt. Hytteforbudet ble opprettholdt. Samtidig skjerpet man reglene for antall personer som kan samles til fem og man må holde seg minst to meter fra hverandre. Restriksjonene gjelder til 13. april, er beskjeden.

Samtidig ser vi lokale skjerpinger. Mange Nord-Norge-kommuner har igangsatt «søring- karantene». Oslo kommune har stengt all alkoholservering. Alt sammen i velmenende forsøk på å stanse pandemien i Norge. Og denne skribenten skal ikke på noen måte protestere på noen av dem, det har han ikke kompetanse til.

Derimot kan det bli et behov for å komme med en advarsel, også velment. Og den er verken basert på smittefaglig eller økonomisk kompetanse men på fagpsykologisk. Det er nemlig grenser for hvor lenge et menneske tåler for strenge restriksjoner. Og grensepunktet varierer fra person til person.

Når punktet er nådd kan man noe forenklet si at man enten kapitulerer, blir likegyldig, initiativløs og deprimert. Tidligere kalte vi det lært hjelpeløshet og det kan være langvarig og derved invalidiserende. Eller man bryter seg løs. Man kaster hemninger, gir blaffen, setter rasjonelle vurderinger til side og bryter restriksjoner og regler, til andres og egen ulykke.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer