STORT ÅR: Ikke nok med at et stort flertall av verdens land og folk vedtok en traktat som forbyr produksjon og oppbevaring av kjernefysiske våpen, men den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen, ICAN, vant attpåtil fredsprisen for sitt arbeid i fjor. Her er ICAN-leder Beatrice Fihn sammen med statsminister Erna Solberg. Foto: Odd Andersen / AFP photo / NTB scanpix
STORT ÅR: Ikke nok med at et stort flertall av verdens land og folk vedtok en traktat som forbyr produksjon og oppbevaring av kjernefysiske våpen, men den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen, ICAN, vant attpåtil fredsprisen for sitt arbeid i fjor. Her er ICAN-leder Beatrice Fihn sammen med statsminister Erna Solberg. Foto: Odd Andersen / AFP photo / NTB scanpixVis mer

En verden uten atomvåpen er mulig!

Dessverre har vår regjering stilt seg på atomvåpenstatenes side.

Meninger

Fjoråret var et godt år for verden. Et stort flertall av verdens land og folk vedtok en traktat som forbyr produksjon og oppbevaring av kjernefysiske våpen. Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen, ICAN, vant attpåtil fredsprisen for sitt arbeid.

Vi var mange som feiret. Bismaken er at verken Norge, eller noen andre NATO-land har valgt å signere.

Tuva Grimsgaard, Norges Fredsråd
Tuva Grimsgaard, Norges Fredsråd Vis mer

Argumentasjonen er klar fra vår regjering: Flere NATO-land er i besittelse av atomvåpen, og bruk av disse våpnene er nedfelt i NATOs strategier. Ethvert NATO-land baserer dermed sin sikkerhet på disse våpnene.

Dette argumentet brukes på tross av at 80 prosent av den norske befolkning ønsker tilslutning til forbudet. Og med god grunn. Det finnes fortsatt rundt 14 000 atomvåpen i verden. En brøkdel av disse kan alene utslette all sivilisasjon slik vi kjenner den. Gjennom de siste 70 årene har stormaktene flere ganger vært farlig nær å uforvarende komme i en kjernefysisk krig. I flere av tilfellene var det bare små tilfeldigheter som gjorde at katastrofen ble avverget.

Dette er livsfarlig og uholdbart. Det er ikke rart at det store flertall av verdens stater så seg lei av at de ordinære forhandlingene om kjernefysisk nedrustning sto i stampe, og heller tok saken i egne hender med forbudsforhandlingene. Per i dag har 60 stater signert forbudet, og 15 har ratifisert.

Men vår regjering har i stedet stilt seg på atomvåpenstatenes side. Dette har ikke endret seg selv om anti-atomvåpenpartiet Venstre gikk inn i regjering fjor. Fortsatt brukes NATO-medlemskapet som unnskyldning.

Det kan derfor være verdt å nevne at Atlanterhavspakten, NATOs grunnleggende dokument, ikke nevner atomvåpen med ett eneste ord. Alliansens strategiske konsept, som riktignok vektlegger viktigheten av at alliansens sikkerhet baseres på atomvåpen så lenge slike eksisterer, pålegger også medlemslandene å arbeide for en verden uten atomvåpen.

Det finnes altså ingen juridiske bindinger, ingen forpliktelser i NATO-avtalen som Norge bryter dersom vi velger å signere atomvåpenforbudet. Dette handler bare om politisk vilje. Dette slår også en nylig lansert rapport av NAIL (Norwegian Academy of International Law) fast.

Vi må dessuten ikke glemme ikkespredningsavtalen av 1968, som i motsetning til NATOs strategiske konsept er en juridisk bindende avtale, og ettertrykkelig pålegger alle statsparter å forhandle i god tro for en atomvåpenfri verden. Norge er altså, i motsetning til det som ofte hevdes, juridisk forpliktet til å jobbe for en verden uten atomvåpen – ikke til å forsvare NATOs atomvåpenstrategier.

Det er altså ikke hogd i stein hva Norge skal mene om atomvåpenforbudet. Det er fullt mulig for Norge som NATO-medlem å velge samme side som flertallet av verdens land og folk. Norsk tilslutning til atomvåpenforbudet vil riktignok innebære at Norge til en viss grad må omjustere sin praksis i NATO. For eksempel må vi avstå fra enhver oppfordring om bruk eller besittelse av atomvåpen i NATO-sammenheng. Ved vedtak av erklæringer og sluttdokument som åpner for slikt, vil Norge bli nødt til å protestere i form av dissens. Dette betyr ikke dermed at vi må melde oss ut av den grunn.

Det viktigste med en norsk tilslutning vil definitivt være symboleffekten. Om et NATO-land hadde støttet forbudet, ville dette ha bidratt til å slå en kile inn i støtten atomvåpenstatene har blant sine allierte i dag. Dette kunne også ha blitt startskuddet for en reell diskusjon i NATO om alliansens strategiske konsept. Er det holdbart at alliansens sikkerhet skal baseres på et våpen mesteparten av jordkloden, inkludert eventuelle medlemmer av alliansen, mener er folkerettsstridige?

Det var ikke slaveeierne som avskaffet slaveriet. Og det er heller ikke slik at de som sitter på store arsenaler av en gitt våpentype vil gå i front for å forby våpnene, uansett hvor skadelige de er for menneskeheten.

Historien har vist oss gang på gang at det er de som trues av overgrep og maktmisbruk som går i front for å forby umenneskeligheten. Men til slutt vil også atomvåpenbøllene tvinges til forhandlingsbordet.