En vev av ømhet, frykt, sensualitet og vold

Fint sammensatt diktsamling om ungdomstida som et sårbart vendepunkt.

Det er et mangfold av motiver i Hanne Bramness' diktsamling for ungdom, «Kysset». Men her er underliggende linjer som renningen i en vev. Og motivene utgjør hver for seg, men også sammen, mønstre i denne veven som uttrykker ungdomstidas usikkerhet. Mot slutten av diktsamlingen gjør Bramness dette veldig klart i dikt med titler som «Vippepunkt», «Reise» og «Avskjed med barndommen»: «Så forlater jeg jenta der, i / portrommet, inngangen til gårdsrommet, (....) stillheten, stillheten fra i / går. Gårdsrom er barnas rom i byen. / Jentas skikkelse er nesten borte, / men løfter hånden for å vinke.»

Kjærlighet og kjønn står sentralt i diktene. Bramness er trukket mot ord som «jomfru» og «soldat», og stemningene veksler mellom nærhet og distanse, ømhet og frykt, sensualitet og vold. Diktene veksler i form, men Bramness repeterer også det formelle slik at flere dikt er identisk strukturert. Eller hun tar tydelig opp igjen motiver og utdyper betydninger. Et vippepunkt som utforskes er brytningen mellom å bryte opp og å bli. «Sigøyner» er ordet som betegner uro. Et eksempel på Bramness' fine komposisjonsevne er linjen som dannes av de tre diktene «Et glimt», «Et glimt til» og «Enda et glimt» som er fordelt utover i samlingen. De handler om en elv, som også har «vippepunkt»; mellom ro og strøm, mellom flytende og frossent vann.