En viktig dagfor villaksen

I morgen er det åpen høring i Stortinget der forslaget om opprettelse av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag skal diskuteres, skriver Bjarne Undheim, Torstein Moland og Rasmus Hansson.

KAMPEN FOR villaksen har samlet grunneiere, sportsfiskere og naturvernere i en felles allianse. I morgen er det åpen høring i Stortinget der forslaget om opprettelse av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag skal diskuteres. For norske villaksstammer blir de nærmeste dagene avgjørende.

Beskyttelse av arters leveområder er et grunnleggende prinsipp innen miljøpolitikken. Nå skal endelig laksen få noen av sine viktigste gyte- og vandreområder beskyttet mot skadelige inngrep. I århundrer har den altantiske laksen tapt mot skadelige inngrep utført av mennesker. Nedover i Europa forsvant villaksen på attenhundretallet som en følge av forurensning og utbygging av de store elvene. I Norge har villaksen forsvunnet fra 60 vassdrag, og er i dag truet i nærmere to hundre elver på grunn av menneskelig påvirkning. Nå har Stortinget anledning til å fatte et vedtak som kan være avgjørende for å sikre den atlantiske laksens overlevelse i Norge.

LAKSEN STILLER høye krav til sitt miljø. Den krever naturlige, rene elver og et levende hav. En sunn laksebestand er kanskje det beste symbolet på en god og fremtidsrettet forvaltning av elver, kyst og hav. Dersom nordmenn og turister kan fryde seg over vill, hoppende laks i strykene om ti og tjue år, da har vi gjort riktige valg i norsk naturforvaltning i dag. Villaksen representerer store verdier for både lokalbefolkning og tilreisende. Laksefiske bidrar til arbeidsplasser, inntekter, trivsel og identitet, og er viktig del av norsk kultur og er også et av flere grunnlag for vår spredde bosetting. Norge har et stort internasjonalt ansvar for å ta vare på den atlantiske laksen fordi vi forvalter nærmere halvparten av den totale bestanden.

I 1997 opprettet daværende Regjering Villaksutvalget med det mandat å beskrive status og foreslå tiltak for å ivareta de norske villaksstammene. Utvalget var bredt sammensatt med representanter fra sentrale næringer som vannkraftutbyggere og oppdrettere samt forvaltningen i tillegg til fiske- og miljøorganisasjonene. I 1999 la de fram utredningen: «Til laks åt alle kan ingen gjera». En viktig erkjennelse fra utvalget var at villaksen har et sammensatt trusselbilde, og at ansvaret for forvaltningen er spredt på en rekke sektorer og etater. For å kunne bedre situasjonen må hver enkelt sektor gi sitt bidrag samtidig som forvaltningen må bli helhetlig. UTVALGET anbefalte strengere regulering og overvåkning av laksefiske, strengere krav til vannkraftutbyggere og fiskeoppdrettere og intensivering av forskning på problemene med G.salaris, lakselus og rømminger. I tillegg til de nevnte anbefalinger, foreslår utvalget å gi villaksen forkjørsrett i de aller viktigste leve- og oppvekstområdene. Dette gjøres gjennom opprettelsen av nasjonale laksefjorder og nasjonale lakseelver. Det er dette forslaget Regjeringen nå har lagt frem for Stortinget. Det er grunn til å understreke at regjeringens forslag om opprettelse av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag er et viktig skritt i riktig retning av å sikre leveområdene til den atlantiske villaksen. Slik forslaget ser ut i dag bør det imidlertid styrkes betraktelig for å sikre villaksen reelt vern.

Konsentrasjoner av lakselus rundt oppdrettsanlegg er et dødelig problem for mange laks på vei ut til beiteområdene i havet. Skal villaksen ha et effektivt vern må hele utvandringsveien beskyttes, fra elv og ut fjordmunningen. Det er liten vits i å båndlegge indre deler av en fjord som verneområde dersom man åpner for utstrakt oppdrettsvirksomhet lenger ut i fjorden. For at de nasjonale laksefjordene skal oppnå full effekt må de være frie for oppdrett av laksefisk. I Regjeringens forslag blir 50 oppdrettsanlegg, seks slakterier og 43 settefiskanlegg liggende innenfor laksefjordene. Regjeringen sier at den vil forsøke å få i stand frivillige avtaler om utflytting fra de viktigste laksefjordene. Effektive virkemidler slik som kompensasjon bør tas i bruk, og i forslaget bør det legges inn et krav om at alle nasjonale laksefjorder skal være fri for oppdrett av laksefisk innen 2010. Forslaget som Stortinget skal stemme over er dessverre betraktelig mindre en det opprinnelige forslaget til Villaksutvalget. Blant annet er fjordområder i Øst-Finnmark fjernet, og Porsangerfjorden, Sunndalsfjorden, Romsdalsfjorden, Nordfjord og Sognefjorden er innskrenket.

FORDI MAN erkjente utfordringene oppdrettsvirksomheten medførte for villaksen, etablerte man i 1989 en ordning med midlertidige sikringssoner. Disse sonene skulle opprettholdes for å unngå nyetablering av oppdrettsanlegg i fjorder hvor viktige lakseelver renner ut. Sterke krefter driver nå aktiv påvirkning overfor Stortinget for å få dette fjernet. La oss bruke Berlevåg som eksempel på hvorfor det er viktig å opprettholde disse sonene. Berlevåg ligger rett i nærheten av Kongsfjordelva. Dette er en flott lakseelv, og det er mange som tilbringer sin fritid her, også som en familie aktivitet. Berlevåg kommunestyre har vedtatt at de ønsker å gjøre sin midlertidige sikringssone om til en nasjonal laksefjord for å sikre at det ikke kommer oppdrett av laks eller ørret i fjorden rett utenfor elva. Kanskje fordi man har sett problemene oppdrett har forårsaket i Varangerfjorden, hvor Vestre Jacobselv har hatt nærmere 67 prosent rømt oppdrettfisk, eller i Altafjorden hvor man i sommer har hatt store luseproblemer og 20 prosent rømt oppdrettsfisk. Berlevåg vil gjerne beholde sin lakseelv, men presset fra næringsinteressene kan bli for stort dersom sikringssonen oppheves.

«De store vannkraftutbyggingers tid er over», sa Stoltenberg nyttårsaften 2000. Utsagnet ble fulgt opp med en egen stortingsmelding om vannkraft og kraftbalansen. Flertallet i Energi- og Miljøkomiteen sluttet seg til utsagnet om at vannkraftsepoken er over. Som en konsekvens av dette legger man nå siste hånd på en siste verneplan for vassdrag. Likevel er realiteten at det er et betydelig press for økt vannkraftutbygging, noe som også rammer mange viktige laksevassdrag, for eksempel Bjerkreimselva, Nærøydalselva, Åelva/Gjengedal, Orkla, Nidelva, Verdalselva og Namsen. Dette er viktige lakseelver som munner ut i foreslåtte nasjonale laksefjorder. Det er derfor av stor betydning at Stortinget følger opp sitt tidligere vedtak om at utbyggingsepoken er over, og tar med disse vassdragene på listen over nasjonale laksevassdrag.

DET ER NÅ opp til Stortinget å sette rammene for en naturforvaltning som også ivaretar villaksen. De organisasjonene som har skrevet under denne kronikken, vil understreke at de på ingen måte vil oppdrettsnæringen til livs. Oppdrett vil også i framtiden være en viktig næring, men som alle andre næringer må den ta de nødvendige hensyn til miljøet rundt seg. I dag kan det dessverre ikke sies å være tilfelle, med store problemer knyttet til lakselus, over en halv million rømt oppdrettsfisk i 2002 og fare for sykdomsspredning. Derfor er opprettelsen av verneområder for villaksen et nødvendig og effektivt tiltak.

Sitat:

«Oppdrett vil også i framtiden være en viktig næring, men som alle andre næringer må den ta de nødvendige hensyn til miljøet rundt seg.»