VERDIG VINNER:  Varsleren Edward Snowden er nominert til Nobels fredspris. Han har politisk asyl i Russland og snakker her til Europarådet i Strasbourg via en videokonferanse. Foto: AFP / NTB Scanpix
VERDIG VINNER: Varsleren Edward Snowden er nominert til Nobels fredspris. Han har politisk asyl i Russland og snakker her til Europarådet i Strasbourg via en videokonferanse. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

En viktig fredspris

Edward Snowden ville være en verdig vinner av årets fredspris. Men ønsker Nobelkomitten å gi ham prisen? I tilfelle splittes de.

Kommentar

I oktober vil Nobelkomiteen annonsere vinneren av Nobels Fredspris. I år er spenningen rundt tildelingen større enn vanlig. Varsleren Edward Snowden er blant de nominerte.

Edward Snowden er mannen som satte hele sin framtid på spill for å avsløre at en rekke av verdens etterretningsorganisasjoner, ledet av NSA og USA, har gått til hemmelig krig mot sine egne borgeres rett til privatliv. Hans modige varsling har ført til innrømmelser, selv om masseovervåkningen neppe er avsluttet. Aktiviteten er et digitalt angrep på borgernes grunnleggende rettigheter. Dette har Snowden bekjempet på fredelig vis, ved å synliggjøre og dokumentere virksomheten. Hans eventuelle lovbrudd var nødvendig for å kunne varsle om myndighetenes langt alvorligere brudd.

I Norge er Snowdens kandidatur nå løftet fram av en gruppe av våre fremste jurister og akademikere. Terje Einarsen, professor i rettsvitenskap, sendte inne et formelt forlag til Nobelkomiteen. Der sammenlignet han Snowden med journalisten Carl von Ossietzky. Han fikk prisen i 1935, for å ha avslørt Tysklands opprustning av flyvåpenet. Professor Jan Fridthjof Bernt, universitetsstipendiat Anine Kierulf og professor Bernt Hagtvet og advokat Jon Wessel-Aas er blant dem som støtter kandidaturet.

I år var det kommet inn 278 forslag før fristen gikk ut 1. februar i år. I følge TASS er til og med Vladimir Putin nominert. Han får den ikke. Fra listen velger komiteen ut 20-25 navn som de vurderer nærmere. De fem medlemmene av Nobel-komiteen prøver å komme fram til felles enighet. Dersom det ikke lar seg gjøre er det flertallet som bestemmer. Da utgjør tre medlemmer et flertall.

I dag oppholder Edward Snowden seg i midlertidig asyl i Russland. Landet er ikke hans førstevalg. Ingen av vestens demokratiske land våget å gi ham asyl. USA er på jakt etter ham. Det enkeltland som våger å beskytte varsleren, risikerer å betale en høy pris for sine prinsipper. Det er en type regninger diplomater nødig betaler.

Selv om Edward Snowden har millioner som sympatiserer med hans sak, må han samtidig være en svært ensom mann. Det er i denne situasjonen en opposisjonell varsler som Snowden ville ha stor nytte av den støtte en fredspris kunne gi.

Dersom prisen i år går til Snowden betyr ikke det at komiteen over tid har vært urimelig kritisk mot USA. Hele fire tidligere eller sittende presidenter har fått den, samt to visepresidenter. Prisvinner Jimmy Carter har uttalt at Snowdens avsløringer er til det gode og at overvåkingen har svekket demokratiet. Barack Obama fikk selv prisen, nærmest som en innflyttingspresang til det hvite hus.

En pris til Edward Snowden ville svekke argumentene til dem som ønsker å hevde at prispraksisen har vært urimelig pro-amerikansk. Den ville dokumentere komiteens uavhengighet. Andre lands regjeringer, som Polens eller Kinas, har måttet leve med at prisen har gått til opposisjonelle. Hvis disse landene fengsler prisvinnere, så taler det for seg selv.

Finnes det noen realistisk mulighet får at Snowden faktisk får prisen? I Nobelkomiteen sitter Inger Marie Ytterhorn, tidligere stortingsrepresentant for Frp.. Det er særdeles lite sannsynlig at hun vil stemme for noe slikt. Der sitter også Kaci Kullman Five, tidligere stortingsrepresentant for Høyre. Det ville være en liten sensasjon om hun støttet Snowdens kandidatur.

Da gjenstår tre møtende medlemmer: Advokat og tidligere statsråd (Ap), Berit Reiss-Andersen, tidligere biskop Gunnar Stålsett og Thorbjørn Jagland. I praksis må de tre være enige om og villige til å insistere på å gi den til Snowden, dersom han skal få den. Det ville være en historisk og svært modig handling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook