OPPFORDRING TIL ERNA: La den viktige tildelingen av årets fredspris bli startskuddet for det omfattende løftet som må til for å bekjempe overgrep og voldtekt, også i Norge, skriver innsenderne. Her er statsminister Erna Solberg da hun 5. oktober kommenterte og gratulerte årets fredsprisvinnere.Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
OPPFORDRING TIL ERNA: La den viktige tildelingen av årets fredspris bli startskuddet for det omfattende løftet som må til for å bekjempe overgrep og voldtekt, også i Norge, skriver innsenderne. Her er statsminister Erna Solberg da hun 5. oktober kommenterte og gratulerte årets fredsprisvinnere.Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Seksualisert vold

En viktig gratulasjon fra statsministeren

Vi håper at dette betyr en styrket innsats her hjemme. Seksualisert vold forekommer ikke bare som et våpen i krig og konflikt, det forekommer også i høyeste grad i Norge.

Meninger

10. desember mottar Dr. Denis Mukwege og Nadia Murad Nobels fredspris for sin utrettelige kamp mot seksualisert vold i krig og konflikt. Mer verdige vinnere finnes neppe. Statsminister Erna Solberg var tidlig ute med å gratulere prisvinnerne: «Kvinner er spesielt utsatt i væpnede konflikter. Og seksuell vold blir brukt som et våpen. Dette kan vi ikke akseptere. Skadene er store for den enkelte og det setter dype spor i de samfunnene det gjelder».

Det er flott at vi har en statsminister som så tydelig tar avstand fra voldtekt som våpen i krig og konflikt. Og det er ikke bare retorikk. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 har de økt satsingen på bekjempelse av seksualisert vold i humanitære kriser. Regjeringen trekker fram spesielt straffeforfølgelse av overgripere og holdningsskapende arbeid overfor politi og stridende parter som viktige områder å prioritere.

Men mens regjeringen tydelig prioriterer arbeid mot seksualisert vold i utenrikspolitikken, har bekjempelse av seksualisert vold ikke fått samme prioritering eller oppmerksomhet her hjemme. Lite vitner om at regjeringen tar de nødvendige grepene for å redusere omfanget av voldtekter som skjer i et av verdens mest likestilte land, og det i fredstid.

I underkant av 1 av 10 kvinner i Norge opplever å bli voldtatt i løpet av livet, halvparten av voldtektene skjer før jenta fyller 18 år. I en vanlig skoleklasse vil én av jentene statistisk sett oppleve en voldtekt i løpet av livet.

FNs kvinnekomité gir Norge sterk kritikk for omfanget av vold mot norske kvinner, spesielt vold i nære relasjoner og seksualisert vold. Kvinnekomiteen peker på at få voldtektssaker anmeldes i Norge, etterforskningen av voldtektssaker er mangelfull, det er for få domfellelser for voldtekt og for høy andel frifinnelser sammenliknet med andre voldsforbrytelser. Det er også mangel på systematisk opplæring av dommere og meddommere.

Uten sammenlikning for øvrig, er dette de samme forholdene som den norske regjeringen engasjerer seg internasjonalt for å forbedre.

I 2016 gjennomførte Riksadvokaten en nasjonal undersøkelse av etterforskningen og påtalearbeidet i flere hundre saker om voldtekt og mishandling. Her kommer det fram at 10 av 12 politidistrikter bryter etterforskningsfristen på 130 dager i voldtektssaker. Politiet forklarer dette med en sterk økning i anmeldelser av seksuallovbrudd. At antall anmeldelser øker, er noe politiet hilser velkommen, men etterforskningskapasiteten står ikke i forhold til alle de nye sakene.

Den lange saksbehandlingstida er svært belastende for de involverte. «Det er ikke alle brukerne hos oss som anmelder, og en av årsakene er den lange behandlingstida. Det er belastende å ha en pågående politisak hengende over seg i lang tid», uttalte Birgit Nereng ved Dixi ressurssenter for voldtekt i Oslo til VG i høst.

Hvilket signal sender politiets manglende kapasitet til jenter og kvinner utsatt for vold og overgrep? Strafferammen for voldtekt har blitt økt, nettopp fordi politikerne mener dette er en svært alvorlig forbrytelse. Men å øke strafferammen hjelper lite dersom politiets etterforskningskapasitet ikke økes.

Regjeringen har varslet en egen handlingsplan mot voldtekt. Vi regner med at den vil inneholde det som må til for å bidra til forebygging, etterforskning og domfellelser av voldtektsforbrytelser.

Noe av det første som må skje er å sikre at politiet har midler til å etterforske voldtektssaker. I dag ser vi at politiet ser seg nødt til å nedprioritere disse sakene.

Videre må hjelpetiltak til voldtektsutsatte bygges ut, og eksisterende tilbud sikres permanent finansiering. I dag bruker mange i hjelpeapparatet masse unødig tid på å søke om tilskuddsmidler. Og sist, men ikke minst, må regjeringen bevilge vesentlig mer penger til holdningsskapende arbeid både innenfor og utenfor rettsapparatet.

Statsminister Erna Solberg, vår oppfordring til deg er; Sørg for at innsatsen til å bekjempe seksualisert vold og voldtekt får like høy prioritet her hjemme som det du varsler at dere vil få til i utenrikspolitikken. Seksualisert vold forekommer ikke bare som et våpen i krig og konflikt. Det forekommer også i høyeste grad i Norge.

La den viktige tildelingen av årets fredspris også markere en ny start for det omfattende løftet som må til i arbeidet med å bekjempe overgrep og voldtekt, og for en bedre innsats for å ta vare på de som er utsatt for dette, i Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.