HYLLES: Den svenske forfatteren Henning Mankell døde i går, 67 år gammel. Nå hylles han av kolleger og kritikere verden over. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
HYLLES: Den svenske forfatteren Henning Mankell døde i går, 67 år gammel. Nå hylles han av kolleger og kritikere verden over. Foto: Lars Eivind Bones/DagbladetVis mer

- En viktig stemme for sin samtid

Henning Mankell skrev romaner som både var engasjerte og litterært høyverdige.

Kommentar

(Dagbladet): Henning Mankell var en stor bamse av en mann. Imøtekommende på sin egen rufsete og uvørne måte. Engasjert, ivrig, alltid med nye prosjekter på gang.

Ideene kokte, ikke alle ble realisert. I blant kom de i veien for hverandre.

Rakk ikke ferdigstille roman For rundt ti år siden snakket jeg med ham i et par timer om et romanprosjekt der han ville skildre den greske mestersvindleren Konstantinos Simonides (1818-1890). Boka vokste mellom fingrene hans mens han skildret dette fascinerende mennesket.

Han rakk aldri å skrive den romanen. Det var neppe det eneste prosjektet han måtte forlate. Han var opptatt av hva som var viktig og gjorde ofte det først. Som for eksempel Teatro Avenido i Maputo i Mosambik, som han startet og støttet. Eller en barneby samme sted. Eller rollen som passasjer på et skip til Gaza i 2010.

Mankell var politisk radikal og del av det marxistleninistiske miljøet i Norge på 1970-tallet. Han bodde i Oslo store deler av tiåret og fikk mange venner i landet.

Håpet å leve i fem-ti år til Helt til det siste brukte han de par timene hver dag som han klarte å arbeide, til å skrive. I to, tre år har han slitt med kreften. Han har fortalt om sykdommen og dødsangsten både i The Guardian og Göteborgs-Posten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I et intervju med GP for bare noen uker siden sa han at han håpet å kunne leve i fem, kanskje ti år til. Slik gikk det dessverre ikke.

Etterlater et imponerende verk Den svenske forfatteren etterlater seg et imponerende verk. Siden debuten med romanen «Bergspängaren» i 1973 utga han 16 romaner, ni ungdomsbøker, to essaysamlinger, 19 teaterstykker, 18 filmmanus, 12 romaner med politimannen Kurt Wallander i hovedrollen og to krim?er uten ham. Han har også skrevet manus til en TV-serie om sin svigerfar Ingmar Bergman.

Mankell ble verdensberømt takket være sin romanserie om Wallander. Samtidig gjorde han den lille byen Ystad til et yndet turistmål. Gjennom romanene og tre forskjellige TV-serier, med henholdsvis Rolf Lassgård, Krister Henriksson og Kenneth Branagh i hovedrollen, ble Kurt Wallander en mann millioner av lesere følte at de ble kjent med. Dette var fordi Mankell var en mesterlig forfatter, som briljerte med sin komposisjon, sitt presise og inntrengende språk og sine dialoger. 

Lynskarp detektiv Mankell skapte en figur som i likhet med mange andre krimhelter var preget av et vanskelig sinn, en viss drikkfeldighet og et trøblete privatliv. Men som til tross for dette var en lynskarp detektiv.

Men hva var forbindelsen mellom forfatteren og hans helt? Likte Henning Mankell Kurt Wallander? Jeg spurte ham en gang, men fikk ikke noe entydig ja.

- Vi er altfor forskjellige, svarte han.

- Det eneste vi har felles er alderen, sansen for italiensk opera og en vilje til å jobbe hardt. Vi kunne kanskje tatt en kopp kaffe sammen, men vi ville ikke hatt mye å snakke om.

Da jeg spurte hva han mislikte med Wallander, sa han:

- Han oppfører seg dårlig mot kvinner. I det hele tatt behandler han både sine private omgivelser og seg selv kritikkverdig. Han spiser usunt og drikker for mye.

En av de store nordiske forfatterne Henning Mankell fulgte opp der Sjöwall & Wahlöö slapp. Han skildret det han kalte «forfallet i det svenske sosialdemokratiet». Han skrev romaner som både var engasjerte og litterært høyverdige. Han må betraktes som en av de store, nordiske forfattere i sin generasjon. I det siste intervjuet han gjorde med Göteborgs-Posten sa han:

- Jeg kan ikke noe annet, men akkurat dét kan jeg ganske bra; å fortelle historier. Og det er jo skrivingen som gjør oss til mennesker. Jeg kan fortelle deg og du meg om vår frykt, lengsel, våre drømmer og skjebner. En katt kan ikke dele en beretning om sine drømmer med en annen katt, men det kan vi mennesker. Det fortellende mennesket, det er hva vi er. Og å være en del av det, er vel det som er mitt liv.