En virkelig mann

Hver gang det dukker opp diskusjoner om hva som er mannlig og kvinnelig føler jeg meg fremmedgjort. Og noen ganger direkte provosert.

HARDE MENN OG MYKE KVINNER: «Menn skal liksom like tøff rock, gjerne med poserende frontfigurer. Kvinner skal være mer opptatte av det følsomme, gjerne singer/songwritere med gode tekster», skriver artikkelforfatteren. Han er glad for at vi har artister som Patti Smith (bildet), David Bowie og Anne Grete Preus. Foto: Arne V. Hoem
HARDE MENN OG MYKE KVINNER: «Menn skal liksom like tøff rock, gjerne med poserende frontfigurer. Kvinner skal være mer opptatte av det følsomme, gjerne singer/songwritere med gode tekster», skriver artikkelforfatteren. Han er glad for at vi har artister som Patti Smith (bildet), David Bowie og Anne Grete Preus. Foto: Arne V. Hoem Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Faren min var ikke som andre fedre. Han var omsorgsfull og lettrørt. Han var kristenfundamentalist og avholdsmann. Og han var det mest tolerante mennesket jeg noen gang har kjent. Som vaktmester på Namdal Gymnas ble han fødselshjelper for rockegruppa Prudence, da han ga de unge rabagastene tilgang til øvingslokale og instrumentlager på skolen. Og det til tross for at han ikke hadde peiling på rock. Det beste han kunne si om musikk, var at den var dempet. Prudence var ikke dempet. Likevel stilte han opp for dem - til og med midt på natta noen ganger, når de ringte på døra vår for å losse utstyret etter spilleoppdrag utenbys. Da sto pappa opp i bare pysjen, ruslet over skolegården og låste opp døra til lagerrommet. Faren min var ikke som andre vaktmestere heller.

Det er viktig at noen er annerledes. At noen viser at våre potensielle væremåter og vårt individuelle handlingsrom er langt større enn vi vanligvis forestiller oss. Ofte blir det for trangt, særlig om du vokser opp i småbyer som Namsos. Ofte kjenner du deg ikke igjen i de få valgmulighetene du får utdelt. Da kan det være helt avgjørende at det dukker opp en artist som David Bowie. Eller Anne Grete Preus. Eller Boy George. (Hvordan hadde det gått med Anthony Hegarty om han ikke hadde oppdaget artisten Boy George?) Eller Patti Smith, som spytter som en kar og helst spiser middag med fingrene, som er både barsk rocker og en sart poet på samme tid.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer