EGEN SJANGER: Gjennom tre romaner har Kaspar Colling Nielsen skapt en blanding av karikatur, komedie og kruttsterk science fiction. Foto: NTB Scanpix / Mikkel Østergaard
EGEN SJANGER: Gjennom tre romaner har Kaspar Colling Nielsen skapt en blanding av karikatur, komedie og kruttsterk science fiction. Foto: NTB Scanpix / Mikkel ØstergaardVis mer

Anmeldelse: Kaspar Colling Nielsen - «Den europeiske våren»

En visjon av helvete som får meg til å le høyt!

Kreativ danske med ny, satirisk roman om vår tid.

Kaspar Colling Nielsen er en av de mest særegne, litterære stemmene i dagens Norden. Gjennom tre romaner har han skapt en egen form for fantasy eller science fiction; fylt av politikk og dystopiske elementer, men først og fremst blendende satirer over en samtid i moralsk sammenbrudd.

Colling Nielsens scenarier speiler sivilisasjonens og humanismens oppløsning i et hardt presset Europa. Hans første roman, «Mount København» (2010), forteller om byggingen av et 3500 meter høyt fjell midt i det flatstrøkne København. Den neste, «Den danske borgerkrig – 2018-2024» (2013) forteller om et samfunn som rakner, herjet av gatekamper og uhemmet vold.

Kunstig intelligens

Begge disse verkene henvises til i «Den europeiske våren» (2017). Mount København er åpenbart på plass, og i danske byer raser kamper mellom politistyrker og muslimske demonstranter. Myndighetene forsøker å løse dette problemet ved å leie et stort område i Mozambik. Dit blir muslimske flyktninger deportert. Stedet kalles Fredriksstad og bygges opp som en by med alle vanlige funksjoner.

På Lolland eksperimenterer forskere med kunstig intelligens. Her har man bygd et område som er en slags motsats til Fredriksstad, fylt med luksusboliger og alle velferdsstatens goder i rikt monn. Hit flytter rike mennesker og høyt kompetente forskere. De jobber med å framstille høyt utviklede droner og roboter, dessuten forsøker de å virkeliggjøre alle tiders drømmeprosjekt: Evig liv.

«Mye senere»

Romanen starter med et frampek, en samtale mellom en fugl og en hund, satt i kursiv og med kapitteloverskriften «Mye senere». Fortellingen avbrytes flere ganger av lignende kapitler. Den følger ellers en gruppe personer som på forskjellig vis er knyttet til hverandre.

Vi møter gallerieieren Stig, hans kone, hjerneforskeren Elisabeth, og deres datter Emma, som er plaget av depresjoner og spisevegring. Stig lar seg overtale til å følge Elisabeth når hun blir tilbudt jobb i Lolland-prosjektet. Den opprørske Emma reiser til Fredriksstad for å tre støttende til for de som er forvist.

Performance-kunst

Videre følger vi den kommersielt vellykte kunstneren Christian, som holder liv i Stigs galleri. Han på sin side møter tenåringsjenta Mia, som tilfredsstiller hans villeste, erotiske drømmer i scener som ikke mangler noe i grafiske beskrivelser. Når Mia viser seg å være tilbakestående, oppstår problemer, men ikke verre enn at de kan løses gjennom en økonomisk transaksjon. Christian utfører deretter et usedvanlig drøyt stykke performance art, kalt «Den europeiske våren».

I det samfunnet som skildres, er alle ideologier døde. De rike setter sin lit til teknologien, som har overtatt plassen for utopiene. Denne romanen setter denne situasjonen på spissen. Men ikke gjennom postulater. Colling Nielsens styrke er et dynamisk språk, som maner fram scener som trenger dypt inn både i miljøer og situasjoner og i menneskenes bevissthet.

Vill rock’n roll

Med sterk detaljrikdom og strålende humor synliggjør og avslører forfatteren de forskjelligste miljøer, fra de villeste pønkrock-omgivelser til kliniske laboratorier, fra kunstverdenens bakrom til flyktningenes Fredriksstad. I dialoger som oser av vidd tar han oss med inn i de særeste resonnementer. Colling Nielsen er en glimrende stilist, og med Kyrre Andreassen har han funnet en utmerket oversetter.

Underveis får vi foredrag om alt fra Danmarks flora til psykologiens sammenbrudd, fra kunstens krise til Ole Brumm lest som en fortelling om tungt belastende diagnoser. Til slutt får vi også vite hvordan forskerne skiller bevisstheten (sjelen) fra kroppen og gjør det mulig for menneskene å tre inn i evigheten – via naturen; altså blomster, trær, insekter og dyr. All makt til fantasien. Og takk for en dikter med vilje til å skape en allegori over krisetider som vi alle er fanget i.

.