En Williams til begjær

Ingen artist er verd en milliard kroner. Ikke engang Robbie Williams. Men...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Han har altså fått en tilsvarende sum for sin femte utgivelse, «Escapology». Men når det er sagt, så er plata en solid påle. Robbie Williams er en forfører av rang. Selv mente jeg meg resistent mot den tidligere boybandgutten, som først ble voksen med gammelmodig Sinatra-musikk.

Man blir ikke tørr bak øra av å simulere sex med langbeinte downunder-legs. Men så er det heller ikke rådgivernes velregisserte mediestrategier jeg forholder meg til, men «Escapology».

Plata teller 74 minutter og består av 14 låter. Det er selvsikkert. Man kan gi ut halvparten så mye musikk og likevel kalle det en fullverdig cd. Derfor tar Williams en kalkulert sjanse. For han kunne god ha luket vekk de låtene som han (eventuelt) ikke var helt fornøyd med, fjernet dem som firmaets menn er tvilende til (plateselskapenes A&R-folk fins det alltid mange av) eller henrettet de låtene som ikke kunne forsvare plassen kommersielt (de fins også). For meg har alle 14 sin berettigede plass.

Robbie Williams viser et stort register. Han utleverer seg i søtladne ballader, hengir seg til storslagne orkesterarrangementer og kaster seg ut i opprørt rockhav som bare Oasis, Neil Young & Crazy Horse og andre tøffinger har en sjanse til å overleve i.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer