En yndig liten seddelpresse

Hans navn er Nick Carter, han er 16 år gammel og kommer fra Florida. Akkurat nå er han alle fjortisers våte drøm. Sammen med resten av Backstreet Boys skaper han hysteri av en helt sjelden karakter.

«Unge piker blir kjønnsmodne under våre konserter,» skal Penthouse Playboys-vokalist Jens Pikenes ha uttalt. Mon tro om ikke sitatet passer vel så bra på Backstreet Boys og de scenene de skapte på norsk jord i går. For særlig nærmere totalhysteriske «Beatlemania»-tendenser kommer man vel ikke i 1996.

Det begynner med Peter André. Først et ekstremt vilt hyl bare han viser seg. Deretter enda et par hakk høyere og mer ustyrlig idet han river hetta på regnjakka (!) vekk fra ansiktet, og til slutt selve klimakset idet han røsker seg litt i jakka slik at venstre brystvorte kommer til syne. Eråtisk! Hylene vil ingen ende ta.

Ellers har Peter'n all musikk på tape. Men hvem bryr seg? Fyren har jo den stilige sveisen og et respektabelt vaskebrett å vise til. Så det!

Deretter Backstreet Boys fra Florida. I likhet med Peter André spiller de en ufattelig fantasiløs og kalkulert, men likevel fengende form for dansepop. Men i denne sammenhengen er det helt irrelevant å kritisere bandet for slike bagateller. At gutta ikke er verdens beste sangere, og at dansetrinnene noen ganger sitter lovlig langt inne, er heller ikke spesielt viktig. Det som er viktig er selvsagt lille pus, Nick (16), og hans keitete scenesjarm, det er brøstkassene til Kevin og Howie, og det er de knalltøffe solbrillene til A.J. Det er de små teite vitsene, det er meldinger som «we love Norwegian girls» og det er seansen der tre av gutta dater hver sin jente fra salen.

Vanskeligere er det ikke å bli popstjerne.

Og så lenge fansen får hylt fra seg, gutta blir berømte i et kvarter og plateselskapet får pengene sine, er vel alle fornøyde.

Slapp av. Om et år eller så er de glemt likevel.