Enda en Hamsun-biografi

Knut Hamsun er en uuttømmelig kilde for forskerne. Nå kommer Lars Frode Larsen med sitt andre bind om forfatteren. Samtidig er han konsulent for Ingar Sletten Kolloen, som planlegger en stor biografi til 2002.

- Trenger vi egentlig flere Hamsun-biografier?

- Ja. Etter som tida endrer seg, kan gammelt stoff framstå i et nytt lys. Samtidig er det også et mål å framskaffe nye opplysninger og finne andre tilnærmingsmåter til historien.

Lars Frode Larsen har kalt biografien sin «Radikaleren», og fordyper seg i perioden 1888- 93. Dette er oppfølgeren til Larsens doktoravhandling «Den unge Hamsun», som kom i 1998.

- Hvor mange bind planlegger du?

- Det kommer ikke flere Hamsun-biografier fra min hånd. Hvis jeg skulle skrive om hele Hamsuns liv, ville det blitt titusenvis av sider. Jeg stopper mens leken er relativt god.

Journalisten

I perioden Larsen tar for seg, får Hamsun sitt gjennombrudd med «Sult» og «Mysterier». Han arbeider som journalist for Dagbladet, og turnerer land og strand rundt med litterære foredrag som først ble trykt i 1960 under tittelen «På turné».

Larsen mener Hamsun godt kunne endt opp som journalist eller faglitterær forfatter.

- Jeg har funnet ut at Hamsun i en periode skrev lederartikler for Dagbladet. På denne tida framsto han like mye som en faglitterær forfatter for publikum. Han ga ut en kulturkritisk analyse, «Fra det moderne Amerikas Aandsliv», og den polemiske boka «Lars Oftedal». Mange leste også «Sult» som en selvbiografi.

- Er ikke dette en farlig slutning?

- Jo. Men jeg-personen i «Sult» må ikke forveksles med Knut Hamsun. Boka må leses som Hamsuns oppfatning av sin livssituasjon på nedskrivningstidspunktet. Han forstår sin fortid i lys av den situasjonen han nå befinner seg i, sier Larsen og legger til at forfatteren selv insisterte på at det ikke skulle stå roman på omslagsarket. Mange anmeldere leste den som en selvbiografi.

Larsen mener også at det psykologiske aspektet ved boka kan ha inspirert Sigmund Freud.

Norsk historie

- Hamsuns «Sult» kom på tysk før Sigmund Freud utga sin «Drømmetyding» i 1900. Freud var interessert i skjønnlitteratur, han hadde lest Ibsen, og det er sannsynlig at han både leste og ble inspirert av «Sult», sier Larsen.

- Hvorfor slutter vi aldri å fascineres av Hamsun?

- Det er nok fordi han har et navn i norsk historie. Men for de fleste starter fascinasjonen med bøkene hans. Alt det andre kommer i tillegg.

Les mer om Knut Hamsun:

Dagbladet.no/hamsun