- Enda en middelmådig, oppskriftsmessig Marvel-film

Anmeldelse: «Ant-Man».

FILM: Helt siden Marvel Studios først kunngjorde at den krympende superhelten Ant-Man skulle få sin egen film, har prosjektet vært omtalt som studioets første potensielle flopp. Og da den opprinnelige regissøren og manusforfatteren Edgar Wright i fjor trakk seg fra prosjektet like før innspillingen skulle starte var det mange som avskrev filmen fullstendig.

Liten Paul Rudd spiller innbruddstyven og surrehuet Scott Lang som lokkes inn i rollen som superhelten Ant-Man av vitenskapsmannen Hank Pym (Michael Douglas). Pym står bak den revolusjonerende krympeteknologien som gir Ant-Man superkrefter, og ønsker å forhindre at teknologien hans skal komme på avveie. Sammen med Pyms datter (Evangeline Lilly) pønsker de derfor ut en plan for å sabotere den grådige Darren Cross' plan om å lage en hær av mikroskopiske supersoldater.

Fra Marvels side var «Ant-Man» alltid tenkt som en mindre, særere og mer gjennomgående humoristisk film som var ment å skulle ekspandere Marveluniverset hinsides blockbustersjangeren. Men når man ser hvilken film regissør Peyton Reed har levert, er det åpenbart at studioet ikke har turt å la filmskaperne være sære eller morsomme nok. For med unntak av et par visuelt oppfinnsomme scener mot slutten, er «Ant-Man» oppsiktsvekkende tro mot Marvel-oppskriften.

Oppskriftsmessig Denne oppskriften er selve nøkkelen til Marvels suksess, og baserer seg på at studioets velsmurte produksjonsapparat glatter ut de fleste av regissørenes individuelle særegenheter. En Marvel-film kjennetegnes av lyse farger, tørrvittig dialog, påklistret patos, og en kjedelig tredjeakt som hovedsakelig består av meningsløse dataanimerte slåssescener. Helt siden den første «Captain America»-filmen ble en hit har Marvel produsert spillefilmene sine som episoder i en blockbusterføljetong, og i realiteten er det større uttrykksmessig spennvidde i en sesong av «Game of Thrones» enn det er mellom «Ant-Man» og «Avengers 2».

«Ant-Man» inneholder elementer av komedie og kuppfilm, men den er verken morsom eller rendyrket nok til å kvalifisere som noen av delene. Rudd framstår som langt kjedeligere og mer anonym enn man er vant til å se ham, hvilket er merkelig når man tar i betraktning at han selv har vært med på å skrive manus.

Skuffende Filmens virkelige stjerne er Michael Peña, som står for samtlige av de komiske høydepunktene, men dessverre er han avspist med en liten birolle. Dette er symptomatisk for «Ant-Man», som til syvende og sist er noe langt mer skuffende enn en flopp — nemlig enda en middelmådig, oppskriftsmessig Marvel-film.