TILBAKE: Morrissey er tilbake på plate, fem år etter «Years Of Refusal». Den er ujevn, men er ikke uten høydepunkter. Foto: Greg Gorman
TILBAKE: Morrissey er tilbake på plate, fem år etter «Years Of Refusal». Den er ujevn, men er ikke uten høydepunkter. Foto: Greg GormanVis mer

Endelig - 12 grunner til ikke å bli forbanna på Morrissey

Etter fem år og mange provokasjoner gjør den storkjefta briten det han kan best.

ALBUM: Steven Patrick Morrissey elsker å provosere. Han er uvanlig stor i kjeften, noen vil til og med si flåkjefta. Han er en kvalifisert drittsekk, samtidig regnes han av mange som et musikalsk geni.

Og skal vi hate ham for hans dumme, flåsete og ofte sårende uttalelser? Skal vi hate Knut Hamsun for at han var nazist, eller skal vi likevel lese ham?

Mer avansert For - ser vi bort fra denne lite sympatiske siden av eks Smiths-frontmannen, må det sies at han veldig ofte lager gode album. 

Morrissey anno 2014 er fortsatt lyden av indiekongene The Smiths, bare mer moden og mer avansert musikalsk: Litt punk, litt spansk gitar, litt pop, mye rock.

Rockopera «World Peace Is None Of Your Business», hans første på fem år, er på mange måter et monumentalt album - litt rockoperaaktig i formen, med store og tunge arrangementer.

Samtidig har han noen myke og forsonende sider som kommer fram her og der, som i ironiske «I'm Not A Man» («jeg har aldri drept noen eller spist et dyr og jeg ville aldri ødelagt den planeten jeg bor på - tror du jeg er en mann?»), «Kiss Me A Lot» (småteit låt, litt under hans verdighet, men kul trompet), «Smiler With Knife» og avsluttende - og milde - «Oboe Concerto».

Men så slår han kraftig tilbake i «Kick The Bride Down The Aisle».

Politisk Tittellåten er politisk - og strekker ut ei hånd til befolkninga i Egypt og Ukraina. Instillinga om at du ikke skal bry deg om verdensfreden, for «den kan noen andre ta seg av - f.eks. regjeringer», er forsåvidt grei nok.

Men at vi er noen tosker som stemmer, og dermed blir en del av politikernes prosess med å utnytte velgerne og fremme sin egen posisjon, er derimot verre å svelge og henger ikke på greip.

Spansk gitar Aller best på dette albumet er fengende «Istanbul», «Staircase At The University», med en kledelig spansk gitar, og den kabaretaktige «Earth Is The Loneliest Planet» - med trekkspill og greier - som rammes inn av elegant koring. Her er det elementer som faktisk kan minne om Sting (men ikke si det til noen).

Honnør til produsent Joe Chiccarelli, som tidligere har tatt hånd om band og artister som The Strokes, Al Stewart, Stan Ridgway, Tom McRae og My Morning Jacket og skrudd lyd for både Frank Zappa og Sondre Lerche!

Ville sitater I «The Bullfighter Dies» slår veganeren Morrissey til. Han tar oksens parti og nærmest hyller tyrefekterens fall («for vi vil jo alle at oksen skal overleve»).

At en okse skal være mer verdt enn en tyrefekter er provoserende for de fleste, men en stor del av mennesket Morrissey.

Rolling Stone Magazine har publisert ei liste på Morrisseys 15 villeste sitater, som omfatter blant andre ekteparet Beckham, dronningfamilien i Storbritannia, Madonna, Lady Gaga og 22. juli 2011.

Sårende Hans utsagn noen dager etter tragedien om at «massakren i Norge er ingenting sammenliknet med det som skjer på McDonalds og Kentucky Fried Shit hver dag» vakte naturlig nok avsky. At han til tross for sånne sårende og støtende uttalelser ble booket til Nobelkonserten i fjor er mer enn mange kan fatte.

«World Peace Is None Of Your Business»

Morrissey

4 1 6
Plateselskap:

Harvest / Universal Music

Se alle anmeldelser

Likevel klarer han ikke å definere bort seg sjøl som en tidvis spennende artist. Det gjør de beste låtene, særlig tittellåten og noen låter midtveis, alt de kan for å bevise.

Men det er et ujevnt album, like ujevnt som mannen sjøl ofte framstår.

Albumet er i salg fra 21. juli, men strømmes nå blant annet på NPR Music og er tilgjengelig på norske strømmetjenester fra 14. juli.

Endelig - 12 grunner til ikke å bli forbanna på Morrissey