Endelig debatt om kampflyene?

KJØP AV KAMPFLY: Med unntak for SVs Bjørn Jacobsen og i en grad for statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet, skyr norske forsvarspolitikere åpen debatt om hvilket kampfly Norge bør velge. De er så tause at jeg mistenker dem for å ønske seg en beslutning i det lukkede rom. Derfor er det oppmuntrende at oberst Robert Keith Simm ved USAs ambassade tar hansken opp ute i åpent lende og svarer meg 11. mars, etter Dagbladets intervju med meg 4. mars.

Men så er da også amerikansk forsvarsdebatt langt mer åpen og detaljert enn den norske. Og nettopp derfor kan jeg svare Simm med at hans fremstilling av amerikanske JSF ikke gjenspeiler det amerikanske flyvåpnets vurdering av flyet. USAs flyvåpen ser, i likhet med meg, JSF først og fremst som et strike fly mot bakkemål. JSF er ikke et jagerfly. USAs flyvåpen har lenge basert seg på F-15 som jagerfly, og har planlagt å erstatte denne flytypen i de viktigste jagerflyrollene med den nye F-22. Men F-15 er sliten, og spesielt en ulykke før jul der en F-15 brøt sammen i luften, har aktualisert flyvåpnets ønske om å øke det planlagte antallet av den meget kostbare F-22 fra 183 fly, som planlagt, til 381 fly. I USA er det ingen som mener at JSF kan fylle F-22s fremtidige roller.

Norges overordnede fremtidige behov i luftrommet i nord blir å kunne fortsette å avskjære russiske fly langs kysten, også når russerne tar i bruk nye flytyper. Her mangler JSF rett og slett fart, akselerasjon, overlyds manøvreringsevne og topphøyde til å kunne markere Norge som en likeverdig aktør. Et valg av JSF vil derfor få alvorlige sikkerhetspolitiske konsekvenser.

Blant internasjonale eksperter er det en alminnelig oppfatning at bare to vestlige jagerflytyper fullt ut tilfredsstiller kravene, F-22 og Eurofighter Typhoon. Så får vi se om den nye versjonen av svenske Gripen når helt opp i dette selskapet.

Jeg vil også tro at den alminnelige oppfatning blant internasjonale analytikere vil være at Simm tar munnen alt for full i sin fremstilling av JSFs overlegenhet i det som kalles nettverkbaserte operasjoner, evne til å samle inn vital informasjon, prosesse den og spre den i eget nettverk raskest mulig. Simm hevder i realiteten at det bare er USA som virkelig kan dette, og det vil nok få være enige i.

Men igjen en takk til Simm for at han kommer ut der norske forsvarspolitikere flyr og gjemmer seg. Kanskje han inspirerer, Jan Petersen, Per Ove Width og Signe Øye? Får vi omsider en debatt nå?