Filmanmeldelse: «Violent Night»

Endelig! En fantastisk julefilm!

«Violent Night» lykkes med sin voldelige høytidsoverdose, og er den beste norskregisserte julefilmen på flere tiår.

SE TRAILER: Når regissør Tommy Wirkola skal fortelle julehistorie, blir det svart, blodig og eksplosivt. Video: UIP Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Fem minutter ut i «Violent Night» får en godslig, storøyd pubvertinne en åpenbaring: Julenissen finnes! Sekunder seinere har hun ansiktet fullt av fylleoppkastet hans, fortsatt nesten like blid.

«Violent Night»

Action/Komedie

Regi: Tommy Wirkola
Skuespillere: David Harbour, John Leguizamo, Beverly D’Angelo
Premieredato: 2. desember 2022
Aldersgrense: 15 år

«En medisterpølse stappfull av festlig vold og glade juledetaljer.»
Se alle anmeldelser

Det er julaften, men nissen har mista trua. Barn gleder seg ikke over gaver lenger, de er utilfredsstillbare forbrukere som bare vil ha mer. Det står visst ikke så bra til med forholdet til Fru Nisse heller.

Et sted på Østkysten i USA skal en brokete riking-familie bruke jula til å krangle om arv, men blir tatt som gisler av en like brokete gjeng eksmilitære med maskingeværer. Når den desillusjonerte nissen ramler ned pipa, må han kjempe mot inntrengerne, på egen hånd, inne i det store huset.

En alkoholisert antihelt med ekteskapsproblemer prøver altså – i det skjulte – å ta rotta på en tall- og våpenmessig overlegen fiende, på et område kontrollert av dem. Og akkurat som forbildet Bruce Willis i «Die Hard», er han utstyrt med en walkietalkie.

Hvem snakker han med? En avskygning av en annen juleklassiker. Trudy, familiens yngste og driftigste er nyfrelst fan av «Alene hjemme» og utstyrer det gedigne herskapshuset med alskens feller.

Ny klassiker?

Voldelig og/eller drøy buskishumor har vært ett av Tommy Wirkolas viktigste varemerker siden det hjemmesnekra gjennombruddet «Kill Buljo» i 2007. Der var en snøscooterjakt action-høydepunktet. Altaværingen har hatt Hollywood som base det siste tiåret, og har skapt blodsprutende eventyr med «Hansel & Gretel: Witch Hunters» (2013) og scifi-dystopi med «What happened to Monday».

«Violent Night» er produsert av David Leitch, kjent for epokedannende friskheter som «John Wick» og «Deadpool 2». Fra et norsk synspunkt er det gledelig at han har valgt Wirkola til å lage en film som nok er ment å ha lang levetid, ja kanskje til og bli med et juleritual for en ny generasjon.

Glad juleoverdose

Det skal mye til for å lykkes – hvert år øses det på med nye juletitler, og den største svakheten er at det prøves for hardt, at det insisteres på bjelleklang-stemning i hvert mikrosekund. Styrken til «Die Hard» og «Alene hjemme» er jo nettopp at jula behandles litt fra sidelinjen, handlingene er ikke direkte relatert til høytida.

«Violent night» finner sted på julaften og julemusikken – eller varianter av den – ligger konstant i bakgrunnen. Vi serveres dessuten en medisterpølse stappfull av små og store juledetaljer: Innpakningspapir, pepperkaker, strømper, reinsdyrslede, et festlig pyntet tre med en modelljernbane rundt, mønstrete gensere, en nøtteknekker, til og med noe så ikke-sekulært som en julekrybbe med tre vise menn.

Nøtteknekker-bruk

Men den begeistrede bruken av disse bestanddelene vitner om en barnslig og uforfalsket juleglede – og den smitter. Kanskje fordi det voldelige innholdet tvinger oss til å se jula med nye øyne, frydgrøsse oss over hva en passelig stor nøtteknekker faktisk kan brukes til.

Wirkola får den samme entusiasmen ut av skuespillerne: «Stranger Things»-stjernen David Harbour er ypperlig typecastet i en klassisk julehovedrolle: Resignert grinebiter som kanskje finner mening med livet likevel. John Leguizamo («Romeo + Juliet») gjør en finfin, julehatende skurk, med innbitt innlevelse i sine godt timede replikker. Og det er stas å se Beverly D’Angelo – den koselige moren i Chevy Chase-komedien «Hjelp, det er juleferie» – som mannevond matriark som skor seg på at det er krig i verden.

Smerte-humoristisk empati

Men det er naturligvis volden som er den største grunnen til å ta et avbrekk fra julemaset, og å løse billett til «Violent Night», og er her er Wirkola mesterlig: Brutalitetene er skildret med smerte-humoristisk empati, som i «Tom & Jerry» (og «Alene hjemme») – de legger opp til en stor og variert mengde au-uttrykk i kinopublikummets ansikter. Det kunne gått på trynet og blitt for sadistisk, men bæres oppe av sjarm, personlighet og selvbevisst humor – som når hovedpersonen velger å se på en eksplosjon, framfor å innta tøffas-posisjonen med ryggen til.

Midtveis bremser handlingen noe opp, og balansen mellom tullete julestemning og reinspikka sentimentalitet er ikke alltid hårfint oppveid.

Samtidig: Den glade volden og den herlig julete atmosfæren, gjør «Violent Night» til den beste julefilmen regissert av en nordmann siden «Mongoland» (2000). Og jaggu får vi ikke snøscooterjakt her også.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer