Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Endelig en politisk roman

- Dette er et forsøk på å beskrive for å forstå, sier debutant Aage Borchgrevink om sin roman «Arkivene». At handlingen i romanen er politisk og lagt til Albania er ingen tilfeldighet. Til daglig jobber han for Den norske Helsingforskomité.

I forbindelse med jobben har Borchgrevink reist mye rundt i det postkommunistiske Europa, «det andre» Europa som han kaller det.

- Det har vært et dramatisk tiår, indirekte er romanen en måte å bearbeide inntrykk på.

- Handlingen er lagt til Albania, hvorfor?

- Det er historien som er interessant, ikke Albania. Jeg vurderte å skrive om et oppdiktet land, men fant ut at jeg ville ha en konkret forankring.

Utradisjonell

Borchgrevink hevder at skillet mellom romanen og rapportene han skriver for Helsingforskomiteen ikke er stort.

- Men i romanen har jeg lagt vekt på det personlige aspektet, sier han.

Romanens form er utradisjonell, med ordforklaringer og opplistinger.

- Jeg har skrevet én fortelling, men jeg ønsket å vise flere sider ved historien. Det var viktig å få fram forskjellige perspektiver. For å få til dette måtte jeg ha flere fortellere med forskjellige stemmer. Det gjør at stilen også blir variert. Romanen har preg av både fiksjon, journalistikk og offentlig rapport, sier Borchgrevink.

Leserne blir først kjent med Vali, en 17 år gammel jente, i ferd med å bli kvinne, i opposisjon til foreldrene og det politiske systemet. Her er hennes bilde på tilstanden i Albania i 1988:

«Ting er forrykte her, men alle godtar det: 1) allmenn, 2) konspirativ, 3) fatalistisk, 4) masochistisk aksept av galskap.»

Ved slutten av romanen er vi kommet til august 2000. Vali er en annen, hun er blitt en del av det hun tidligere opponerte mot.

- I begynnelsen er Vali ung, hun tror hun skjønner ting bedre. Generasjonskløften er viktig. Hun er for ung til å innfinne seg med realitetene. En konsekvent løsrivelse eller frigjøringsprosess var simpelthen umulig for Vali. Hun måtte inngå et kompromiss.

Demonisering

Men i stedet for å tolke sin egen romanfigur, foretrekker Borchgrevink å snakke om Balkan, om for eksempel Slobodan Milosevic - som han kaller en postmoderne diktator.

- Han er flink til å forandre seg, endre holdninger og ideer alt etter hva som skjer rundt ham. Utsagnenes hans inneholder ofte paradokser og sender ut doble signaler. Det er den tomme kjernen som gir muligheter for forandring. Sånne skikkelser har klart seg best gjennom det som har skjedd på Balkan, sier forfatteren.

Borchgrevink mener Franjo Tudjman og Milosevic opprettholdt et slags omvendt avhengighetsforhold.

- De hadde en felles interesse i å opprettholde hverandre som fiender. Det var en omvendt demonisering, sier han.

Intellektuelt ansvar

Eksempler på slik demonisering finner vi både på det mellommenneskelige og det språklige plan i romanen.

«Språket er blitt en del av galskapen.

Ordene betyr det motsatte av det de skal.

Ordene vender seg bort, blir bleke, meningsløse.»

- Jeg ville skrive om intellektuelle, akademikere, forfattere - skrivende folk - for å vise hvordan de ikke har fungert som noe hinder, men heller i stor grad har vært med på å legge premissene for at det som har skjedd faktisk kunne skje. Helt konkret har mye av det serbiske forfattere har skrevet, bygd opp under forestillingen om at serberne ville bli undertrykket.

Borchgrevink mener at dette er et generelt problem, som vi også kan se eksempler på i vår del av Europa.

Pappapermisjon

«Arkivene» blir utgitt i oktober, tre år etter Borchgrevink fikk ideen om å skrive roman.

- Det er sprøtt å sitte her. Jeg fikk mitt andre barn i mai i fjor og tok ut pappapermisjon fra november til påske. I de fem månedene jeg var hjemme med sønnen min, skrev jeg mens han sov. Den siste permisjonsdagen skrev jeg ferdig første manusutkast. Det var med en rar følelse jeg spaserte nedover mot jobben med sønnen min. Noe var avsluttet.

- Hva med personen Vali, lever hun med deg fremdeles?

- Jeg la bort manuset i en uke. Da jeg tok det fram igjen følte jeg at hele historien hadde koagulert. Hvis jeg skal skrive noe igjen, hvis det blir en neste gang, tror jeg det blir noe ganske annerledes, sier Borchgrevink.

Hva synes du om norsk samtidslitteratur? Følg debatten i /ordskiftet.

DEBUTANT: Aage Borchgrevink har skrevet en politisk engasjert roman. Han har hovedfag i litteraturvitenskap og arbeider i Den norske Helsingforskomité. En kombinasjon som kommer til uttrykk i romanen «Arkivene».
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media