RELASJONER: Hva skjer når reproduksjon frigjøres fra seksuelle relasjoner? Ifølge forfatteren dannes nye. Allerede nå finnes flere former for morskap. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB Scanpix
RELASJONER: Hva skjer når reproduksjon frigjøres fra seksuelle relasjoner? Ifølge forfatteren dannes nye. Allerede nå finnes flere former for morskap. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB ScanpixVis mer

Endelig er vi frigjort fra sex

Ny befruktningsteknologi frigjør reproduksjon fra sex, slik prevensjonen frigjorde sex fra reproduksjon.

Meninger

Vi har vært vitne til en revolusjon. Prevensjon har frigjort sex fra faren for å få barn. Nå ser vi neste steg i utviklingen: Formering frigjøres fra sex. Endelig kan vi få barn uten å ha sex.

Stadig fler barn blir født ved hjelp av assistert befruktning. Den menneskelige formering er flyttet fra soverommene og til laboratoriene. Først var dette et resultat av nødvendighet: Mange trengte hjelp for å få barn. Nå skjer det stadig oftere av fri vilje.

Nå kan vi enkelt analysere embryoets og fosterets egenskaper. Det gjør det mulig å velge egenskaper hos det kommende barnet. Foreløpig er valgmulighetene få.

FØLG DEBATTEN VIDERE  PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Man har et gitt antall befruktede egg å velge blant. Nye metoder for sanking og produksjon av kjønnsceller, kan gi et stort antall befruktede egg. Da kan man gå fra fravalg av uønskede egenskaper til målrettet tilvalg av ønskede egenskaper.

Uansett representerer dette en radikal frigjøring. Reproduksjon er frigjort fra sex, slik som sex tidligere ble frigjort fra reproduksjon.

Slik som sex er løsrevet fra relasjoner, frigjøres også forplantingen fra forholdet mellom en mann og en kvinne. Donasjon av kjønnsceller og embryoer, samt assistert reproduksjon til enslige, gjør reproduksjonen i økende grad gjenstand for frie individuelle valg. Moderne reproduksjon kan foregå helt uten relasjoner. Går vi så fra tilfeldig sex til tilfeldig reproduksjon? Neppe!

Artikkelen fortsetter under annonsen

På samme måte som den seksuelle frigjøringen har ført til økt selvbestemmelse, vil den reproduktive frigjøringen gjøre det samme. Valgmulighetene vil trolig gjøre oss mer bevisste på de genetiske egenskapene til embryoet, fosteret og barnet. Dette gir økt mulighet for kontroll. Men også økt ansvar. I fremtiden kan det bli tyngende å ha valgt embryoet «Anders Behring Breivik».

Hvilken betydning har det så at reproduksjonen skjer uten relasjoner?

En konsekvens er åpenbart at vi får nye. Vi kan allerede nå skille mellom genetisk mor, mitokondriemor, biologisk mor, og sosial mor (i flertall). I fremtiden får vi flere former for morskap. Hvilke samfunn vi da får, er opp til oss.

Kvinner har kommet lenger i den reproduktive frigjøringen enn menn. Med egen livmor og fri tilgang til kjønnsceller, står kvinner friere i formeringen. Menn vil være avhengige av en tredjeperson - en med livmor.

Denne avhengigheten av surrogatmoren kan man ikke kontraktsfeste seg bort fra. Men forskning på kunstige livmødre gir håp om likestilling også i den reproduktive frigjøringen.

Sex bandt mennesker sammen. Det samme gjorde barn. Med den reproduktive frigjøringen mister samfunnet noe av dette limet. Relasjoner kan selvsagt bygges på nye måter, men problemstillingen gir grunn til ettertanke. Hva frigjøres vi til?

Ender vi så i Huxleys vidunderlige nye verden, der det dyrkes over- og underklassemennesker? Neppe. Valgene styres ikke, men overlates til den enkelte. Vi er frie til å ta hele ansvaret.