UTREDNING: Kulturminister Linda Hofstad Helland (H) fikk i går overlevert Mediemangfoldsutvalgets rapport fra leder Knut Olav Åmås. Foto: NTB Scanpix
UTREDNING: Kulturminister Linda Hofstad Helland (H) fikk i går overlevert Mediemangfoldsutvalgets rapport fra leder Knut Olav Åmås. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hovedleder: Mediemangfoldsutvalget

Endelig et svar på medienes rop om hjelp

Det er nødvendig med en radikal omlegging av norsk mediepolitikk.

Meninger

Mediemangfoldsutvalget la i går fram sin etterlengtede rapport. Utvalgsleder Knut Olav Åmås, til daglig direktør i stiftelsen og ytringsfrihetsorganisasjonen Fritt Ord, la ingenting imellom da han skisserte opp rammene for rapporten: De redaktørstyrte mediene kan fortsatt spille en avgjørende rolle i det norske samfunnet, men det haster. Det må et taktskifte til i mediepolitikken for å bevare bredden og styrken i det norske medietilbudet.

Under arbeidet med rapporten har det vokst fram en stigende følelse av alvor. De redaktørstyrte mediene er ikke bare under økonomisk press på grunn av sviktende forretningsmodeller og nye brukervaner. Mediene er også under press på grunn av til dels lav tillit i befolkningen, og en debatt om falske nyheter som blir sett på som et stort problem i internasjonal nyhetsformidling.

I en slik tid blir det klart hva mediepolitikk faktisk dreier seg om. Mediepolitikk er demokratipolitikk, som Åmås sa i sin presentasjon.

En slik saftig innledning måtte til for å rettferdiggjøre volumet og lengden på ønskelista utvalget har laget. Det er ikke småtterier det er snakk om. Totalt vil de nye forslagene beløpe seg til mellom 700 og 800 millioner kroner årlig ekstra i tiltak til norske medier, utover de om lag 8,5 milliardene som allerede ligger i dagens ordninger. Slike summer er vanskelig å be om når tidens melodi er at veksten i offentlige utgifter må bremse i takt med fallende oljeinntekter og stigende utgifter til pensjoner og helse. For dem som har fulgt utviklingen de siste åra, er det likevel åpenbart at det er nødvendig med en radikal omlegging av norsk mediepolitikk. Kuttene i norske redaksjoner har vært formidable. Ifølge Klassekampen har de største mediebedriftene vedtatt eller gjennomført kostnadskutt på nærmere én milliard kroner og 382 årsverk bare i 2016.

På ett punkt svikter utvalget: det er lite forslag til prioritering eller inndekning. Denne tilnærmingen har selvsagt også en annen verdi: politikerne har fått en smørbrødliste med gode tiltak de kan velge fra. En riktig prioritering vil etter vår mening være å satse på de ordningene som treffer bredt. Fritak for arbeidsgiveravgift for nyhetsmedier i en tidsavgrenset periode på fire år, kan være en slik modell. Det er en ordning som ivaretar avstanden til bevilgende myndigheter, og vil være frie midler der mediene selv kan prioritere. Det kan styrke redaksjonell kraft og finansiere innovasjon. De som bruker pengene klokest vil stå best rustet til å leve godt videre i den nye medievirkeligheten.