Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Den viktige matematikken

Endelig får en kvinne Abel-prisen

Kvinnesak, matematikk og framtida!

STOLT TRADISJON: Norge må prioritere forskning innen matematiske fag slik at vi ikke bare deler ut Abelprisen, men fortsetter å gjøre fundamentale bidrag innen dette fagområdet, skriver innsenderne. I dag får Karen K. Uhlenbeck Abelprisen, som første kvinne. Bildet er fra universitetet i Princetown, der hun nå gjesteforeleser. Foto: Andrea Kane / Det norske vitenskapsakademi / NAFP
STOLT TRADISJON: Norge må prioritere forskning innen matematiske fag slik at vi ikke bare deler ut Abelprisen, men fortsetter å gjøre fundamentale bidrag innen dette fagområdet, skriver innsenderne. I dag får Karen K. Uhlenbeck Abelprisen, som første kvinne. Bildet er fra universitetet i Princetown, der hun nå gjesteforeleser. Foto: Andrea Kane / Det norske vitenskapsakademi / NAFP Vis mer
Meninger

Hvert år, i slutten av mai, er det tid for utdeling av Abelprisen i matematikk. Arrangementet foregår ved Universitetet i Oslo, og et høydepunkt er prisoverrekkelsen ved H.M. Kongen i Universitetets aula i Karl Johans gate.

Abelprisen er på 6 millioner kroner og oppfattes som matematikkens nobelpris. I dag, 21. mai, får Karen K. Uhlenbeck prisen for banebrytende arbeid i geometri med store ringvirkninger, bl.a. i fysikk.

Professor Uhlenbeck er første kvinne som vinner Abelprisen. Prisen ble innstiftet i 2003, så det var på høy tid at en kvinne nådde opp.

Det har ikke vært enkelt for kvinner å nå fram i vitenskapens verden – diskriminering har man sett mye av der som andre steder i arbeidslivet. Og Uhlenbeck har jobbet mye for å gi bedre muligheter for kvinner i matematikk, bl.a. med hensyn til stillinger ved universiteter. Men prisen er altså for hennes fremragende vitenskapelige prestasjoner, innen grenseområdet geometri og matematisk analyse.

Hva er betydningen av matematisk forskning? Det er gode grunner til at vår skolegang starter med opplæring i språk og matematikk. Språk må til for å kommunisere, og matematikk for å kunne regne, sammenlikne størrelser og klare viktige oppgaver i dagliglivet.

Men matematikk er også et språk! Det er et språk som spiller en sentral rolle i mange fagfelt der man har målbare størrelser, og skal studere og forstå sammenhenger. La oss gi et par eksempler.

Det første eksemplet er søkesystemer som Google. Hver dag bruker millioner av mennesker Google til å søke etter nettsider med en viss informasjon. Vi får da øyeblikkelig opp en liste som er et forbløffende godt svar på det vi jaktet på.

Det er flott matematikk som ligger bak dette, basert på hvordan nettsider er linket sammen (sider peker jo til andre sider). Vi lærer våre matematikkstudenter denne teorien, og hvordan den kan brukes. Dette er alltid et populært tema, ikke minst fordi slik rangering danner grunnlag for mange av våre handlinger, og har en enorm betydning i vårt samfunn.

Beslektet matematikk ligger også bak mye av dagens fantastiske framskritt innen AI (kunstig intelligens) og Data Science. Her kan det dreie seg om analyse av store datamengder, beregninger for å analysere medisinske bilder, gjenkjenne fotgjengere med kamera på biler, lage ulike roboter etc.

Det andre eksemplet: Velstanden i Norge har ulike forklaringer, bl.a. i vår oljevirksomhet. Vi har gjort gode politiske valg knyttet til styring og skattlegging her. I tillegg har det blitt utført ingeniørarbeid i ypperste klasse for å planlegge og gjennomføre kompliserte operasjoner til sjøs og til lands.

Her spiller matematikk en viktig rolle. F.eks. brukes simuleringer, altså større og gjentatte matematiske beregninger, av f.eks. strøm av olje (og gass/vann) i rørledninger, samt for å sjekke styrkeberegninger av konstruksjoner og deres evne til å håndtere kraftige bølger i havet.

Matematikk og sannsynlighetsteori danner grunnlaget for analyse av risiko, akkurat som det gjør i analyse av investeringer i verdipapirer i finans. Beslektet teori og metoder kommer inn i de store modellene som beregner dagens værmelding. Og i klimamodeller; et felt med økende interesse og betydning, naturlig nok.

Har dette noe med Abel å gjøre? Ja, faktisk. En viktig grunn til at Niels Henrik Abel regnes som en av de største matematikere noensinne, er at han beviste at en viss type matematisk likning ikke kan løses eksakt, med bruk av naturlige regneoperasjoner. Det var snakk om såkalte polynomlikninger av grad 5 eller høyere. Du husker kanskje annengradslikninger; slike likninger kan vi løse greit.

Abels resultat har grunnleggende betydning for det matematikerne kaller egenverdier, og som dukker opp i svært mange sammenhenger i tekniske beregninger i ingeniørfag og naturvitenskap. Mer generelt har Abel bidratt til menneskehetens kulturarv på en fundamental måte.

Vi deltok nylig på et møte for ledere av matematiske institutter ved nordiske universiteter. Der ble ulike spørsmål innen utdanning og forskning i vårt fag diskutert.

Så, hvordan står det til med norsk matematisk forskning? Vel, Norge er et lite land, men i matematikkens historie er vi som en gigant å regne, som en tidligere (ikke-norsk) Abelprisvinner har sagt. Niels H. Abel, Sophus Lie og Atle Selberg er slike giganter, og har satt evige spor etter seg. Her har Norge en lang og stolt tradisjon å videreføre.

Hva med dagens forskning? Vi har flere matematikere som er i internasjonalt toppsjikt. Vi gjør mye bra, og har synbarhet i det internasjonale forskersamfunn. Men ressurser kreves, ikke minst for å rekruttere talentfulle, yngre matematikere til videre matematisk forskning.

Det er ikke mangel på slike talenter. Men det er mangel på penger. Og, for å vende tilbake til det nordiske møtet vi nevnte: der ble den økonomiske situasjonen for de matematiske institusjonene presentert og diskutert. Forskningsrådet i Sverige (Vetenskapsrådet) avsetter ca. 7 prosent årlig av innsatsen på området Naturvitenskap og Teknologi til matematiske fag. Dette sikrer en viss stabil satsing på faget. Her har vi noe å lære av Sverige.

Ved Norges forskningsråd (NFR) er ikke matematikk sikret noen støtte. Naturligvis søker man om forskningsprosjekter, og av og til får man tilslag. Men tendensen er at stadig mindre tilfaller matematiske fag, dessverre.

Matematikk er viktig både for menneskehetens kulturarv og for verdiskapning i samfunnet. Norge har en stolt tradisjon å ta vare på her. Det er viktig at Norge prioriterer forskning innen matematiske fag slik at vi ikke bare deler ut Abelprisen, men fortsetter å gjøre fundamentale bidrag innen dette viktige fagområdet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling