Endelig får vindkraft litt medvind

Protestbølgen har skygget for den folkelige støtten til vindkraft.

STØTTE: Vindkraft får støtte i en ny meningsmåling. Her er et anlegg fra Smøla i Møre og Romsdal. Foto: NTB Scanpix
STØTTE: Vindkraft får støtte i en ny meningsmåling. Her er et anlegg fra Smøla i Møre og Romsdal. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Vindkraft på land har vært en av de heftigste politiske debattene i Norge det siste halve året. Den lokale motstanden er noen steder svært sterk, noe som har ført til sabotasjeaksjoner og anklager om personlig hets rettet mot ansatte hos utbyggerne. 1. april i år la Norges vassdrags- og energidirektorat fram forslag til en nasjonal ramme for vindkraftutbygging, og alle de 17 kommunene som til nå har svart i høringsrunden skriver at de ikke ønsker vindkraft i sitt område.

Men svarene i en ny spørreundersøkelse tegner et litt annet bilde. Det kan være nyttig å studere for politikere som nå får kalde føtter når det gjelder vindkraftprosjekter på land.

I undersøkelsen, som er gjennomført av Ipsos på vegne av Dagbladet, svarer et flertall at de er åpne for utbygging av vindkraft i urørt natur - med visse forbehold. 25 prosent svarer ubetinget ja. 25 prosent svarer ja, så lenge vindturbinene ikke er synlige fra turterreng eller boligstrøk. 39 prosent sier nei, mens 10 prosent svarer at de ikke vet. For å fange opp om folk blir mer negative dersom utbyggingen skjer i deres nærområde, spør undersøkelsen om det er greit å bygge ut i urørt natur i deltakernes hjemkommune. Det gir bare små utslag.

Selv om svaraltenativet som gjelder synlighet fra turterreng eller boligstrøk kan tolkes ulikt, viser resultatet likevel at støtten er sterkere enn debatten har gitt inntrykk av.

Produksjon og bruk av energi er den klart største kilden til klimagassutslipp i verden i dag. Selv om vi har vannkraften, trenger også Norge mer fornybar kraft når hele samfunnet skal elekrifiseres. I tillegg kan vi bidra til omstilling i Europa ved å eksportere. Av alle måter å produsere energi på, er vindkraft på land den som gir lavest klimagassutslipp. De siste årene har kostnadene også falt betydelig, slik at det nå er stor lønnsomhet i vindkraft. Dermed skyter investeringene fart.

Den nasjonale rammen for vindkraft ble laget nettopp for å møte denne utviklingen, slik at det ble en overordnet plan og utbygging der forholdene lå best til rette. Det står ikke i kontrast til at lokal motstand skal tillegges vekt. Det kan være gode grunner til å si nei lokalt - og historien viser at det også skjer i praksis. Bare én kommune har fått vindmøller i sitt område mot sin vilje.

I protestbølgen må man likevel ikke miste av syne de mange som er positive - både i befolkningen generelt og blant kommuner som ser nye muligheter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.