Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har lest «kvinner og andre minoriteter» referert til som en gruppe i politiske tekster og program. Jeg, og nok mange med meg, har sett meg lei på å måtte rekke opp hånda og si: «Du, vi er ikke en minoritet, vi er faktisk halve befolkninga.» Men hvis du ser på en tilfeldig valgt TV-serie eller film er det ikke rart at forestillinga om at vi er en minoritet får leve videre. Kun to av de femten siste TV-seriene som har fått støtte fra Filmrådet har hatt kvinner i hovedrollene. Vi har sett en viss bedring, men når kvinner har bærende roller er det sjelden som sterke og selvstendige subjekter. På film og i TV-serier er kvinner kvinner, mens menn er mennesker.

Dette skal ikke være nok et innlegg om Skam, men da teaseren til den tredje sesongen ble sluppet, ble den voldsomme underrepresentasjonen av sterke kvinner i bærende roller igjen synliggjort. Skam var nemlig lenge et hederlig unntak fra regelen, med jentegjengen i sentrum og jenter i hovedrollene. Da det ble klart at Isak skulle være hovedpersonen i sesong tre, ble jeg litt skuffa. Ikke fordi jeg var en av de mange som var spente på å følge jentegjengen videre, ikke fordi vi nok en gang fikk en mannlig hovedrolle, men mest av alt fordi det var mange som uttrykte at det «endelig» var gutta sin tur i Skam.