Endelig hedres Attila

Jens Stoltenberg har allerede rukket å feire 40-årsdagen sin der, men den og andre «tjuvstarter» til tross: Det er i kveld Miloud Guiderk kan slå dørene opp til offisiell åpning av nye Cosmopolite, og dermed nok en gang bidra til å gjøre Oslo til en litt varmere by.

  • Et halvt år etter at Markeds-Oslos galopperende husleieågring umuliggjorde videre drift i kjellerlokalet på Majorstua, gjenoppstår den multikulturelle klubben i det gamle Betlehem-lokalet i Møllergata, nå endelig også med noen offentlige støttekroner. Og det er helt i Guiderks ånd når han benytter denne helt spesielle anledningen til å instituere og for første gang utdele Cosmopolites kulturpris, en æresbevisning bestående av kr 10000 og et marokkansk kunstverk. Ideen er å hedre en av kulturlivets mindre rampelyssøkende slitere, og valget av den første prismottaker kunne knapt vært bedre: Attila Horvath- ildsjelen bak legendariske Club 7.
  • «Reis en statue av Attila!» skrev poet m.m. Jan Erik Vold her i avisa i 1986, i et knallhardt angrep på hovedstadens myndigheter etter deres medvirkning til Club 7s konkurs:

Om ikke ordfører Nordengen skal huskes for noe annet, så skal det til hans person alltid klebe at han var den typen som tok rotta på Club 7.

Og Vold fortsatte, etter å ha referert Dag Solstads forslag om en statue av Agnar Mykle på Jernbanetorget:

Så foreslår jeg en statue reist av Attila Horvath- tre skritt på skrå bakenfor Mykle, gjerne det- som en hyllest til en mann som kom fra et varmere land og gav sine beste år til å gjøre Oslo til en rikere by å leve i.

Forslaget ble selvsagt aldri hørt.

  • Det måtte en Miloud Guiderk fra Marokko til for å gi ungareren Attila Horvath den hyllest han fortjener. Det sier sitt om norsk generøsitet i sin alminnelighet og Oslos kommunale forståelse for grensesprengende kulturvirksomhet i særdeleshet, men som middel mot eventuell skamrødme foreslår jeg følgende trøst: Knapt noen har bedre forutsetninger for å fatte betydningen av Attila Horvaths verk enn Miloud Guiderk, og knapt noen har bedre forutsetninger for å skjønne Cosmopolite-prisens virkelige verdi enn Attila Horvath. De to har til gagns fått erfare hvor mange hindre som må overvinnes av den som ønsker å gi et annet tilbud enn døgnåpne ølkraner i Oslo.