Endelig hjemme

Son of Light har flyttet hjem til Mandal. Der fant han tilbake til familieverdiene.

MANDAL - DEN LILLE BYEN med de store kunstnerne. Gustav Vigeland, Kjell Askildsen, Son of Light. Eller Andrh Hadeland som Son of Light egentlig heter. Den lille rapperen med de store kunnskapene.

- Å vokse opp i Mandal var trygt og godt. Men det var ganske tøft også. Mye pes og småbymentalitet. De elsker middelmådighet i Mandal.

Det er fem år siden han ga ut debutalbumet «Deep Green» under navnet N-Light-N. Et album som karakteriseres som musikalsk banebrytende for norsk hip hop.

- Jeg har levd ut mine mørkere sider. Opplevd mer av verden, fått flere erfaringer. Jeg er mer ydmyk i forhold til meg selv og andre.

Son of Light snakker rolig og ser meg inn i øynene når vi snakker. Vi sitter og spiser svindyre smørbrød i en bibliotekbar. Det er klirring med sølvbestikk og pianotaffelmusikk i bakgrunnen.

- Jeg har forsøkt å beholde essensen fra «Deep Green», samtidig som jeg vil fornye meg. Jeg er blitt teknisk bedre som rapper og mer involvert i musikken.

- Happy har liksom aldri vært din greie?

Son of Light spiser veloppdragent på roastbeefsmørbrødet og venter til han har tygget ut.

- Nei, mitt musikalske univers er tungt, mørkt og dystert. Det er mest interessant for meg.

Som det ekte naturbarnet han er, har Son of Light flyttet hjem til Sørlandet.

- Jeg har alltid vært gjest i Oslo. Har ikke funnet roen i storbyen. Jeg har vært glad når jeg kunne reise derfra.

STUDENTEN SON OF LIGHT skal også utfolde seg der hjemme. Engelskstudiene ved Høgskolen i Kristiansand har allerede hjulpet ham til å få bedre tak på språket.

- Jeg hadde en foreleser i creative writing . Hun kom med tips til hvordan jeg kunne skrive bedre poesi. Hun var reflektert og fantastisk.

«Rise Up» er et av de personlig utleverende diktene som er blitt til hip hop på den nye EP\'en. En av låtene som er blitt til i det lille huset ved skogen.

- Jeg jobber absolutt best om natta. Da er det en spesiell stemning av ro. Jeg sitter på verandaen og skriver uten hemninger. Noen ganger blir jeg flau dagen etter.

Mens travle Oslo fyker forbi utenfor vinduene forteller Son of Light om livet i småbyen. I Mandal henger han ut med lillebroren sin, fisker og leser Shakespeare, Cervantes og Steven King. Det rolige livet med familien, er det ikke litt kjedelig iblant?

- Nei. Det gir meg ro og trygghet. Jeg synes det er veldig behagelig. Du kan vel se at jeg ikke er et storbymenneske?

SELV OM MANDAL har vist sine stygge, trangsynte småbysider, er Son of Light takknemlig for erfaringene han har fått.

- Det er som en symbiose. Talent trenger ofte motstand for å kunne utvikle seg. Det var ikke så mange som drev med hip hop. Jeg ble kalt både homo og narkoman. Men det er også en ballast å ta med seg.

Son of Light tørker seg rundt munnen med linservietten og puster dypt inn og ut. Han smiler. Selv om studiene og fiskingen tar sin tid, er det et nytt album i vente, forteller han.

- Musikken har vært en så sterk lidenskap i en så stor del av livet mitt. Det er vanskelig å la det være.

<B>SØRLANDSIDYLL:</B> Son of Light har funnet roen hjemme på Sørlandet. - Mandal - du kan ikke elske det uten å hate det, sier han.