Innstramming av regelverket for private barnehager:

Endelig innstramminger for de private barnehagene

Regjeringen innser problemene knyttet til misbruket av midler til private barnehager. Men vil tiltakene nytte?

IKKE MELKEKU: De siste årene har en rekke nyhetssaker vist at eierne tar ut enormt utbytte av offentlig finansierte barnehager. Nå skjerper regjeringen regelverket, men er det nok? Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
IKKE MELKEKU: De siste årene har en rekke nyhetssaker vist at eierne tar ut enormt utbytte av offentlig finansierte barnehager. Nå skjerper regjeringen regelverket, men er det nok? Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer
Meninger

Mange små barn kan bli til en stor strøm av inntekter. De siste årene har nyhetssakene kommet som glassperler på en snor, de om eierne av private barnehager som tjener seg svært rike på en virksomhet som i stor grad er finansiert av det offentlige og av barnas foreldre. Store selskaper har tatt ut et tosifret antall millioner i utbytte, og eierne har dratt på kostbare utenlandsturer. Det har vært provoserende for mange at veien fra offentlige konti til private lommer skal være så kort og friksjonsfri.

For venstresiden har det vært en god sak å bruke mot regjeringen, som har fremstått som så forelsket i de private aktørene at de ikke har sett at mange har utnyttet kjærligheten og tatt seg til rette i forholdet.

For halvannet år siden signaliserte likevel regjeringen at de ville vurdere å gjøre endringer i regelverket for de private barnehagene, og denne uken kom Kunnskapsdepartementets forslag til nye tiltak: Et nasjonalt økonomisk tilsyn, bortfall av kompensasjonen for pensjonsutgifter som ikke eksisterer, tydeliggjøring av hvordan barnehagenes tilskudd skal brukes, og omgjøring av de private barnehagene til selvstendige rettssubjekter, som ikke skal kunne drive med annen virksomhet enn kjernevirksomheten.

Regjeringen har korrekt identifisert problemene i sektoren - gunstige ordninger for blant annet billig tomtekjøp som gjør det lukrativt å gå inn i barnehagefeltet, manglende kontroll med hvorvidt tilskuddene går til selve driften, og at de små barnehagene, de som ofte er blitt trukket frem med dirrende røst som eksempel på heroiske gründere verd å støtte, strever i en bransje som i stadig større grad er preget av store, kommersielle aktører. Så spørs det om tiltakene de foreslår, vil være tilstrekkelige.

En innvending er at markante kutt i kompensasjonen for pensjonsutgifter kan brukes til å holde de ansattes pensjon på et lavt nivå. En ordning for å sikre at pengene faktisk går til pensjonsutgifter ville vært mer hensiktsmessig. Det vil også være mer lønnsomt å forebygge enn å straffe, og en tydelig skjerpelse av regelverket vil være vel så viktig som å ha et tilsyn hengende over skulderen.

Det bør være mulig for private å drive barnehage i Norge, og å tjene penger på det, innenfor en fastsatt ramme. Men barnehagen skal først og fremst være barnhage, ikke først og fremst en melkeku. Det er i private aktørers natur å ville vokse, utnytte rom i regelverket og maksimere profitten; for noen av dem har det dessverre også vært naturlig å jukse. Men når de forvalter offentlige midler må de gjøre det innenfor klare grenser, og dem er det statens oppgave å trekke opp.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.