TEST FOR GRAVIDE: NIPT-testen er en blodprøve som kan måle morkake-DNA og på den måten fortelle noe om fosterets arvemateriale. Innleggsforfatteren mener reglene er uklare for hva den skal kunne brukes til. Foto: NTB Scanpix
TEST FOR GRAVIDE: NIPT-testen er en blodprøve som kan måle morkake-DNA og på den måten fortelle noe om fosterets arvemateriale. Innleggsforfatteren mener reglene er uklare for hva den skal kunne brukes til. Foto: NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

Endringer i bioteknologiloven

Endelig kan alle få en sønn

Dagen etter vedtaket fikk jeg det første tilbud om NIPT fra et firma som tilbyr blodprøver. Tilbyderen gratulerer med det norske vedtaket og tilbyr meg kjønnstesting for 490 euro.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Bjørn Hofmann
Bjørn Hofmann Vis mer

Norge har hatt en av Europas mest restriktive bioteknologilover, nå kan vi få en av de mest liberale. Tirsdag 26. mai vedtok Stortinget at «Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner». I tillegg vil de med forhøyet risiko for fostre med utviklingsavvik få testen betalt av det offentlige.

Dagen etter vedtaket fikk jeg det første tilbud om NIPT fra et firma som tilbyr blodprøver. Tilbyderen gratulerer med det norske vedtaket og tilbyr meg kjønnstesting for 490 euro. Det er 99,99% sjanse for at svaret er rett og 99% sjanse for at jeg får svaret før grensen til selvbestemt abort.

Ifølge firmaet kan jeg nå velge mitt barns kjønn. Jeg er 55 år og mann.

Nå er kjønnstesting av fostre fortsatt forbudt i Norge, men firmaet har siden 2016 tilbudt NIPT til norske kvinner og oppfordret helsepersonell til å hjelpe dem med å ta blodprøven. Svaret kommer i posten.

Nå får norsk helsepersonell lov til å ta prøven. Hvordan man skal begrense bruken er høyst uklart – særlig når selvbestemmelse har vært det viktigste argumentet for innføringen av testen.

Fakta om NIPT

  • En 22 år gammel kvinne har om lag 0,1 promille sjanse for å få et barn med trisomi 13.
  • Dersom hun får et positivt testsvar på sin privat kjøpte NIPT, er det mer sannsynlig at svaret er feil, enn at det er rett.
  • Om hun velger abort på dette grunnlaget, vil hun trolig abortere et friskt foster.
  • Om hun velger å ta en nåleprøve (invasiv test) for å bekrefte testsvaret, vil hun ha en 5-10 promille sjanse for spontanabort.

Kilde: American Journal of Obestrics and Gynecology, NRK

NIPT er en fantastisk teknologi. Den kan i prinsippet analysere alle arveegenskapene til fosteret fra litt blod fra den gravide kvinnen. Analyseselskapene konkurrerer om å levere tester for flest egenskaper – også sosiale egenskaper. Argumentet for NIPT har vært at man ikke kan nekte kvinner informasjon om sitt eget foster. Å begrense informasjonen som kvinner får fra analysene er nettopp å nekte kvinner informasjon.

Stortingsvedtaket er interessant av tre grunner:

For det første gjelder vedtaket en teknologi og ikke hva den skal brukes til. Ved andre fosterdiagnostiske tester, slik som ultralyd, har teknologien i stor grad begrenset hva man kan teste for. NIPT sprenger slike grenser: øyenfarge, muskeltype, lærevansker.

Når man lar teknologien styre anvendelsene, istedenfor å velge teknologi ut fra formål, blir man løpende etter teknologien.

I tillegg markerer vedtaket et viktig skille i norsk biopolitikk. I Norge har bioteknologi enten vært forbudt eller så har det vært tilbudt. Enten er teknologien farlig og kan ikke tillates, eller så er den bra, og må tilbys til alle.

Med vedtaket om NIPT får vi en tredje kategori: NIPT blir tillatt. Folk kan velge å kjøpe det selv. Det vil selvsagt skape forskjeller. De rike får tilgang.

Det er interessant å merke seg at det samme Stortinget samtidig vedtok å tilby tidlig ultrayd til alle gravide for å redusere forskjellene mellom folk. På den ene siden vil man redusere forskjellene – på den andre øke dem. Det som er felles, er at man vil tilby teknologi.

Det tredje som gjør Stortingsvedtaket skjellsettende, er beslutningsprosessen. Mens vi i Norge har utredet, evaluert og debattert bioteknologiloven i det vide og det brede, har NIPT for alle ikke vært grundig drøftet. NIPT har vært diskutert i Bioteknologirådet og på Stortinget i flere omganger, men aldri som tjeneste som alle gravide kan kjøpe.

Det er derfor høyst uklart hva Stortinget faktisk har vedtatt. Dette er ikke noe nytt i biopolitikken. Etter den såkalte Mehmet-saken i 2004 innrømmet sentrale politikere at de ikke forsto hva vedtaket innebar.

Med NIPT bestemmer politikerne teknologi, men overlater til fagfolk og byråkratiet å bestemme formål. Det er et demokratisk problem når politikerne gjør teknologivalg og overlater verdivalg til teknokratene.

Med vedtaket om NIPT tillates teknologi uten at vi har klargjort formålet. Om det blir slik at alle norske kvinner kan være sikre på å få en sønn, er fortsatt uvisst, men hvis det er teknologiens muligheter som styrer våre valg, så vil de det.

Spørsmål helsebyråkratene må ta stilling til:

  • Hvilke tilstander skal kvinnen kunne få svar på ved NIPT og hvordan skal man kunne begrense svarene fra analyseselskapene?
  • Når man finner noe urovekkende ved NIPT eller at svaret er uavklart, skal man da få nye eller oppfølgende tester i den offentlige helsetjenesten?
  • Vil uro-kriteriet (at kvinnen er urolig for at alt er bra med fosteret) gjøre at det offentlige betaler for NIPT, slik man gjør for ultralyd? Det vil i tilfelle gjøre NIPT tilgjengelig for alle gratis og bety en vesentlig merkostnad for helsetjenesten.
  • Hvordan vil man sikre (nok ressurser til) at kvinner blir godt nok informert om alle aspektene ved NIPT?
  • Hvordan respektere enkeltes legitime ønske om å få friske barn med gode muligheter for å leve gode liv uten å få et samfunn preget av befolkningshygiene?

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer