FORTVILER: Politiet fortviler over elbilistenes forhold til kollektivfeltet. På 60 minutter ved Manglerud i Oslo, kunne de skrevet forenklede forelegg for nesten en million kroner. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

Endelig kan bomstasjonene forsvinne. En ny verden vil åpne seg

Vi er snart opp til ørene i bompengebråk. Datatilsynets ja til GPS-styrt veiprising kommer som manna fra himmelen.

Kommentar

Denne uka kom Datatilsynet med en nyhet. I de aller fleste aviser ble den presentert som den glad-nyheten den fortjener: Nå kan bomstasjonene forsvinne! Si hei til GPS-styrt veiprising.

BOMPENGER: Mange er sinte og fortvilet etter at bompenge-prisene ble kraftig økt i Oslo-området. 4. oktober samlet flere hundre bilister seg i en kjør-sakte-aksjon fra Hellerudsletta til Oslo sentrum. Reporter: Frode Andresen. Video: Anita Arntzen. Redigering: Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer

Veiprisingen har altså fått en flying start. Datatilsynet går nå god for at det lar seg gjøre å lage et avansert system som kombinerer en form for registrering av hvor og når du kjører, med ivaretakelse av personvernet (for en mer detaljert beskrivelse av hvordan, les her) . Dermed er bordet dekket for reguleringskåte politikere som med et godt kompromiss og kloke avveininger kan lage et system som både er mer rettferdig, mer treffsikkert og enklere å forholde seg til for deg og meg.

Det er tross alt det vi har politikere for, og som de er ganske gode på i sine beste stunder. God regulering er sivilisasjon.

Bomstasjoner er en forhatt innretning. Det som skal ha vært den første bomringen i den vestlige verden, ble satt opp for 33 år siden i Bergen - byen som ikke er redd for en god krangel.

Med stadig trafikkvekst, økende lokal miljøforurensning og større klimautslipp, har bomstasjonene formert seg som kaniner. Stadig på jakt etter finansiering, reduserte utslipp og bedre framkommelighet - bompenger er effektivt, og dermed et populært virkemiddel.

Så populært at økningen har fortsatt med Frp i regjering. I fjor ble det beregnet av vi ville passerte vi 10 milliarder i bompenger årlig.

Med stadig mer omfattende bompengeringer, blant annet på Nord-Jæren, kan det likevel virke som bompengesystemet har møtt sitt Waterloo. Behovet er større enn de spinkle innretningene kan bære. Det er modent for overhaling. Datatilsynets godkjentstempel kommer dermed som manna fra himmelen, og akkurat i tide til å overbevise forhandlingspartnerne som sitter på Hadeland for å meisle ut en ny regjeringsplattform. Utredning av et nytt system for veiprising bør derfor være et selvsagt krav fra alle oss til alle dem på Granavolden Gjæstgiveri - selv om Frp ikke vil ha dette, heller.

Det er en merkelig holdning. For et parti som har måttet gå med på at bompenger er et nødvendig onde for å finansiere veiprosjektene de har så lyst på, bør det være opplagt at veiprising er et mye bedre onde for å oppnå det samme - og mer til (trafikkregulering, miljøtiltak etc).

En bompengestasjon gjør at du enten er på utsida, eller på innsida. Veiprising kan beregne prisen basert hvor mye du faktisk kjører - og ikke på akkurat hvor du er avhengig av å passere.

En bompengestasjon gjør heller ikke forskjell på hvor du tilbakelegger mesteparten av reisen. Om den skjer på en lite trafikkert strekning på bygda, eller i rushen i sentrum, har ingenting å si. Med veiprising blir muligheten for geografisk differensiert prising en helt annen. Slik kan det bli mindre konflikt mellom sentrum og periferi, noe som gjør at også folk i Senterpartiet er positive til veiprising. De som ikke har et fullgodt alternativ til bilen, blir mindre «straffet» for det.

Dersom systemet blir riktig så avansert, kan veiprisingen til og med bli progressiv. Den kan inntektjusteres, som vanlig inntektskatt. Slik at det koster litt mer å farte rundt for de med høyere inntekter, enn de med lavere.

I seg selv bør dette være et kinderegg av en løsning, godt nok til å omfavnes med glede. Men det ligger en jackpot på lur, hvis politikerne har mot til å gå enda et skritt. Veiprising kan være en perfekt anledningen til å prøve ut klimaskatt til fordeling-prinsippet i Norge.

Prinsippet er å avgiftsbelegge klimautslipp, og fordele inntektene likt til alle borgere. Si at alle får 5000 i året, men hvor mye du betaler inn avhenger av hvor mye du forurenser.

Med en presis og rettferdig veiprising, blir det en god match. Veiprisingen avhenger av hvor mye, hvor og hvor forurensende bil du kjører, men lar du være får du en gevinst: du får utbetalt en andel av «overskuddet».

Det samme «overskuddet» får selvsagt de som kjører. Og siden beløpet er likt for alle, vil det bety relativt mer for de med lavere inntekt enn de med høyere. Altså enda en sosialt utjevnende faktor. Avgiftene blir dermed mindre belastende for de som nå irriterer seg over at bompengene rammer like hardt, uansett hvor mye du tjener.

Det hyggelige er at de aller fleste politiske partiene har uttrykt seg positivt til veiprising. Djevelen ligger selvsagt i detaljene. Det skal bli nok å diskutere når avgiftskartet skal tegnes og nivåene skal settes. Men det er i alle fall bedre å krangle om en ny, god løsning, enn en som var litt dårligere. Datatilsynets ja til veiprising er så langt (kort) ut i 2019, den beste politiske nyheten vi har fått i år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.