KONSERTMESTER:  Petter Stordalen dirigerer Oslos planmyndigheter til å hoppe på forslaget om nytt konserthus. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
KONSERTMESTER: Petter Stordalen dirigerer Oslos planmyndigheter til å hoppe på forslaget om nytt konserthus. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Endelig! Kjør musikk!

Et knips med fingeren var alt som skulle til, og vips, så stiger et nytt Konserthus i Oslo fram i horisonten.

Kommentar

Allerede i 2019 kan det skje - i Oslo-Filharmoniens 100-års jubileumssesong - om byens planmyndigheter tar regi, og hopper når Petter Stordalen sier - Hopp!

Det bør de gjøre, og det tror jeg faktisk de kommer til å gjøre.

Det finnes nemlig ingen alternativer, om hovedstaden skal få et hus der landets beste orkester kan få muligheter til å klinge fritt ut.

Saken om Oslo Konserthus har vært en pinefull føljetong gjennom år, helt siden huset ble klemt inn med skohorn på triangel-tomta og åpnet i 1977. Og det er akustikken som har vært det smertefulle gjennomgangstemaet, helt fram til det første høydepunktet i fortellingen, da Mariss Jansons med retorisk mesterskap lot den dårlige akustikken framstå som grunnen til at han forlot orkestret.

To hovedproblemer peker seg ut. For det første hører ikke musikerne på podiet hverandre godt nok. Katastrofalt i sin egen rett i et hus bygd for akustisk musikk. Og for det andre hører vi i salen svært ulikt, alt etter hvor vi sitter - om vi da ikke har sikret oss en plass langs midtgangen.

Alt har vært prøvd som prøves kan, det er rett og slett ikke mer som kan forbedres.

Samtidig har håndteringen av huset vært låst i en skvis mellom kommunen som eier det og staten som finansierer hovedaktøren, Oslo-Filharmonien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og på kulturbyggfronten i Oslo er køen lang, milelang.

Underveis har vi også erfart at Norge har blitt et land der det bugner av gode konserthus, fra Stormen i Bodø i nord, via Konserthuset i Stavanger i vest og til Kilden i Kristiansand i sør. For ikke å snakke om Den Norske Opera & Ballett, som i kraft av sine kvaliteter har flyttet Oslos musikalske tyngdepunkt til Bjørvika.

Nå blar altså Stordalen opp 2,5 milliarder. For de pengene til nytt konserthus, får han indrefileten i fjordbyen, Filipstad, som tomt for sitt nye hotell og konferansesenter. Vi snakker ikke om filantropi, og det skal vi kanskje være glade for. For dette er alvorlig ment.

Nå er det opp til kommunen og lose saken pent og forsvarlig fram, gjennom nødvendige reguleringstiltak og - nota bene - en ordentlig arkitektkonkurranse.

Jeg tror vi kan begynne å glede oss. Det ligger ikke helt for meg å falle Petter Stordalen om halsen med takksigelser. Men Ingrid Røynesdal, Oslo-Filharmoniens administrerende direktør, gir jeg gjerne en god klem.

I denne saken har hun fått orkesterselskapet til å agere klokt og effektivt, til beste for musikerne i orkestret, og ikke minst for alle vi som gleder oss til å komme å høre på.

Bare vi slipper en konserthusåpning der Stordalen hopper inn på podiet på vannscooter.