Endelig komikk

CANNES (Dagbladet): Årets konkurranseprogram i Cannes har uvanlig mye komikk på plakaten - fra kinesisk buskis til amerikansk såpesatire.

Festivalprogrammer har ellers en tendens til å behandle komedier svært nonsjalant, om i det hele tatt. Sjangeren er liksom ikke fin og dyp nok for den kunstneriske profil på digre evenementer med en kanskje overdreven respekt for seg selv. Cannes har i så måte snudd på flisa i år - med til dels stort hell. Det er utmerket.

For eksempel sjarmerte en liten amerikansk film fletta av de fleste for et par dager siden. Amos Kolleks «Fast Food, Fast Women» tar oss inn i et gjennomsnitts nabolag i New York, der servitøren Bella (Anna Thomson) sliter med kjærligheten og kolesterolnivået hos sitt eldre klientell. Med gode typer, et vell av vittige replikker og fine observasjoner av hvordan jakten på lykken ikke tar slutt med alderen, er det en film som vil sende de fleste ut av kinosalen med et smil om munnen.

Drømmer og buskis

Og komikk kan forløse mer enn en latter. Neil Labutes «Nurse Betty» (Renée Zellweger) raljerer vilt over såpeoperaer, mens den samtidig sødmefylt hyller vanlige menneskers drøm om litt mer innhold i livet enn frokost og lunsj. USA stiller med mer komedie i Joel Coens «O Brother, Where Art Thou?» med George Clooney på rømmen i fangedrakt _ høy komi- og stilfaktor, men ikke akkurat dyploddende, denne gang.

For øvrig er det morsomt å registrere hva som vekker latter verden rundt. Kineserne er selvfølgelig begeistret over Jiang Wens «Guizi Lai Le» («Djevler på dørstokken»), nesten tre timers haraball om en landsbys kamp mot japanske okkupanter anno 1945. For nordmenn vil den nok være for de svært spesielt interesserte med sin grovkornede stil og evinnelige skriking, men Cannes-ledelsen har altså latt seg rive med.

Også av russiske «La Noce» («Bryllupet»), en forviklingskomedie fra folkedypet utenfor Moskva med en søt pudding av en helt og et stort antall vodkadrikkere i fri flyt i to timer. Nær sagt som vanlig fra den kanten.

Thrillerkomikk

Alt er altså ikke like vellykket, men i alle fall blir sjangeren tatt alvorlig. Og en god thriller med mye fin humor i gjør det skarpt i konkurransen om å bli solgt. Franske «Harry, un ami qui vous veut du bien» er solgt vidt og bredt, bl.a. til USA gjennom Miramax. Ellers gjør det jo ingenting at bladet «Screens» årlige kritikerbarometer langt fra har komikk på topp. Der står Liv Ullmanns «Troløs».