Anmeldelse: Melodi Grand Prix

- Endelig noen som våger

Vi anmelder låtene i MGP-delfinalen.

LEVERER: Ella deltar i andre «Melodi Grand Prix»-delfinale på lørdag. Hun har kveldens sterkeste kort, mener vår anmelder. Alle foto: Julia Maria Naglestad/NRK
LEVERER: Ella deltar i andre «Melodi Grand Prix»-delfinale på lørdag. Hun har kveldens sterkeste kort, mener vår anmelder. Alle foto: Julia Maria Naglestad/NRK Vis mer
Publisert

TV: På lørdag følger vi andre delfinale i «Melodi Grand Prix».

Her er de sju utvalgte som skal konkurrere om tre finaleplasser.

- Endelig noen som våger

1. Jone: «Ekko Inni Meg»

Tekst og melodi: Morten Franck, Christopher Colin Archer, Christine Ekeberg, Audun Agnar Guldbrandsen, Jonas Nes Steinset.

Jonas Nes Steinset opererer i feltet som i dag sorterer under kategorien «festmusikk» når Spellemann skal dele inn i sjangerbåser. Det betyr dunkende rytmer, små melodiske stikk og et refreng som skal løfte taket på dansegulvet. Klarer Jone det med «Ekko inni meg»? Ikke helt. Vel er det energisk og frampå, men melodiene framstår som trauste, arrangementet altfor oppskriftsmessig og det masete islettet med folketoner, som skal gi sangen karakter, kjennes påklistret og enerverende. Dette er mer russebuss enn Melodi Grand Prix.

- Endelig noen som våger

2. Sandra Lyng: «Drøm d bort»

Tekst og melodi: Sandra Lyng, Erlend Torheim, Ferdinann West, Kristina Blakli.

Sandra har vært på litt av en reise siden hun deltok i «Idol» som 16-åring. Hun har hatt flere pauser fra artistlivet, men har de siste åra økt aktivitetsnivået. Her er hun med en egenkomponert låt, som på mange måter viser henne fram som gode sangeren hun er. «Drøm d bort» lener seg tungt inn i det bombastiske MGP-formatet vi kjenner godt fra før. Det drønner av trommene, melodiene er folkelige, og det smøres på tykt i arrangementet - det skal ikke mangle på patos, si. Det sitter ikke helt, dessverre. Det er fint at Sandra har valgt å synge på dialekt, men låtmessig blir det strået for pregløst til å nå helt opp.

- Endelig noen som våger

3. Alejandro Fuentes: «Fuego»

Tekst og melodi: Alejandro Fuentes, Nermin Harambasic, Chris Young, Mateo Camargo.

Nok en tidligere «Idol»-deltaker. Nå har riktignok Alejandro Fuentes mye annet på merittlista, inkludert MGP-deltakelse i 2018. Fuentes har beholdt både spansk tekst og latino-preget når han forsøker seg på nytt med «Fuego». Igjen så er Alejandro en rutinert vokalist med en fin og behagelig stemmeklang. Låta i seg selv er også grei nok, men et er vanskelig å se for seg at den har karakter og framdrift nok til å markere seg i et heat hvor man trenger mye av nettopp karakter for å skille seg ut. Det blir noe pludrete og motstandsløst over det hele. Sangen sildrer som en bekk gjennom sine tre tilmålte minutter, men man husker veldig lite etter at de siste tonene av flamenco-gitarene har lagt seg.

- Endelig noen som våger

4. Swing’it: «Prohibition»

Tekst og melodi: Martin Jarl Velsin, Jonah Charles Hitchens, Vebjørn Mamen, Sam Peter Norris.

Det skal ikke stå på futt og fart for Swing'it i alle fall, men er dette god futt og fart? Kollektivet har vært gatemusikanter i Tønsberg, spilt på parader i New Orleans og jazzklubber i London. Det betyr mye messingblås og en forkjærlighet for alt som er «ellevilt». Dette smaker litt av 80-tallets MGP-estetikk når alt skulle være overjovialt og «jazz-hands»-koreografiene satt løst. Dette kjennes mer som et revynummer med all sin hektiske og tettpakkede instrumentering enn et kontemporært MGP-bidrag. Det må da gå an å forvente litt mer enn dette i 2023?

- Endelig noen som våger

5. Elsie Bay: «Love You in a Dream»

Tekst og melodi: Elsa Søllesvik, Andreas Stone Johansson & Tom Oehler.

Elsa Søllesvik eller Elsie Bay har rukket å bli veteran på sine unge år. For knappe ti år siden slo hun gjennom med Elsa & Emilie. I 2014 ble hun spellemann-nominert med «Endless Optimism», og ja – hun har deltatt i MGP før. «Love You in a Dream» er nok en storslagen, klassisk ballade. En sånn som kan akkompagnere James Bond mens han flyr over hustakene eller ned en bratt skråning med pistolmunningen rettet stødig foran seg. Stemmen hennes er fengslende og uttrykksfull, refrenget er duvende og kraftfullt på samme tid. Men det er noe med ballader og «Eurovision». Det er en fryktelig vanskelig øvelse da det er så mange i samme felt. Men er det sånn at kan Portugal, så kan Norge?

- Endelig noen som våger

6. Ella: «Waist»

Tekst og melodi: Raphaela Antônia Souza Silva, Timothy John Adam Gosden, Tristan Henry.

Endelig noen som våger å være litt frampå låtmessig. Ella er født i Brasil og oppvokst i Tromsø, har erfaring med opera og digger Sarah Brightman. «Waist» bugner av lekne rytmer, smarte hooks og har et arrangement som kikker mer framover enn det lener seg på det etablerte. Slik blir det heftig popmusikk av. Når Ella i tillegg har stemme og attityde, er det bare velstand. Utvilsom det sterkeste bidraget så langt i konkurransen. La oss krysse fingrene for at publikum tenker det samme.

- Endelig noen som våger

7. Bjørn Olav Edvardsen: «Turn Off My Heart»

Tekst og melodi: Bjørn Olav Edvardsen, Christian Ingebrigtsen og Henrik Thala.

Bjørn Olav er sanger, skuespiller, produsent og låtskriver. En kar med mange jern i ilden med andre ord. Her serverer han en inderlig kjærlighetsballade som ikke lar noe være usagt. Det er gråtende strykere, vokalfraser som må synges med øynene lukket og venstrehånda knyttet mot hjertet. Det er velgjort, ektefølt og tidvis ganske fint. Igjen et vanskelig format å lykkes i, men forsøket til Bjørn Olav er i det minste helhjertet, selv om han ber om at vi skal slå av hjertet hans. Sukk.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer