Endelig på kino

I 1976 så Dagbladets Arne Hestenes den japanske filmen «Sansenes rike» i Cannes tilsynelatende uten å ta skade. Nå har norske myndigheter funnet ut at også andre nordmenn kan tåle å se den.

I går kom nemlig den nyoppnevnte klagenemnda for film og video med sitt første vedtak. Det opphever Filmtilsynets forbud mot filmen. Og nå strides de innvidde om hvorvidt det var demningen mot syndfloden som brast, eller rettferdigheten som seiret.

- En triumf for ytringsfriheten. Dette var det eneste riktige, sier Svend B. Jensen i filmbyrået Arthaus, som er den som klaget Filmtilsynets forbudsvedtak fra 1999 inn for nemnda.

Ikke fritt fram

Han får som forventet ikke støtte av direktør Tom Løland i Statens filmtilsyn, som er den som forbød filmen - komisk nok etter at en annen statlig instans, Norsk filminstitutt, hadde gitt Arthaus 50000 kroner i støtte for å importere den:

- Vedtaket innebærer en klar flytting av grenser for hva som tillates av sex. Jeg ser for meg at vi nå må tillate filmer som går mye lenger enn hva vi har gjort før, sier Løland.

- Men det betyr ikke fritt fram for pornografi. Hvis det hadde vært en ordinær pornofilm, hadde vi sagt nei, sier jusprofessor Geir Woxholth, som er leder av den nye klagenemnda og den som nå har tillatt «Sansenes rike».

Der står saken, bokstavelig talt, inntil Oslos kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen har sett filmen og sagt sitt. For hvis ikke Oslo Kinematografer vil sette den opp, er det en høyst usikker affære å kinolansere film i Norge i det hele tatt.

Som ved liknende anledninger tidligere, elsker Moræus Hanssen den oppmerksomheten det gir henne å få siste ord:

- Jeg skal ikke se «Sansenes rike» i dag, den er jo fra 1976 - og da kan det vel ikke haste mye. Men jeg kan love at den blir profesjonelt vurdert av meg og mine medarbeidere.

Filmen har, for å sette det hele i perspektiv, vært tillatt vist i Sverige siden 1976, og seinere i store filmmarkeder som USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Australia.

Konstant ereksjon

Hva Moræus Hanssen får se, overlater vi til Arne Hestenes - Dagbladets eminente filmskribent gjennom flere tiår - å fortelle. Slik rapporterte han fra Cannes i 1976:

«I korthet (...) dreier det seg om en mann som for så vidt er anormal derved at han opptrer med konstant ereksjon. Han er gift, men etablerer et forhold med en særdeles vakker prostituert, ved navn Sada. Særdeles opptatt som Sada blir av sin venn, går hun stadig mer heftig inn for til enhver tid å benytte seg av den stående invitasjonen som her foreligger, døgnet rundt. For slik utvikler forholdet seg dag ut og natt inn og dette i ytterst raffinerte omgivelser, til sminkede geishaers inspirerende klimpre-toner. Og når Sada tar saken i sin egen hånd og fører den til munnen, så er det ikke den nasjonale drink det her refereres til.»

Kjent regissør

Hestenes skjønte selvsagt straks hvilken sensasjon han sto overfor. For siden 1976 har striden stått om filmen. Noen oppfatter den som en merkestein i filmhistorien, andre som en ren pornofilm, pyntet med et pent regissørnavn. Og om det hersker vel ingen tvil: «Sansenes rike» hadde neppe fått plass på programmet for Cannes-festivalen i 1976, hvis den var laget av en debutant - og ikke av Nagisha Oshima, som allerede da hadde flere kritikerroste filmer på samvittigheten.

- Oshima er en flott regissør, «Sansenes rike» er en bra film, og det er fint at den nå kommer på kino. Den har jo skapt køer rundt gatehjørnet foran Cinemateket hver gang den har vært vist der, sier regissør Pål Sletaune.

Tillatt i klubber

For det er ikke slik at Arne Hestenes og de heldige tilsatte i Filmtilsynet, med klagenemnd, er de eneste nordmenn som har kunnet fordype seg i Oshimas framstilling av kjønnsorganer i bevegelse.

Filmklubber og cinemateker har i alle år operert i en gråsone av den norske sensurlovgivningen, i og med at de ikke viser film for offentligheten, men bare for sine medlemmer. Det nye med klagenemndas avgjørelse er at alle norske kinoer nå kan sette opp «Sansenes rike» - hvis de da vil.

- Jeg synes det er riktig at den vises. Men jeg er ikke for noen generell liberalisering når det gjelder pornografi, og spørsmålet er hva slags annen dritt som kommer etter denne filmen, sier regissør Anja Breien.

Vurderte helheten

På dette spørsmålet har altså Tom Løland i Filmtilsynet og Geir Woxholth i klagenemnda forskjellige svar.

- Jeg frykter at noen kan oppfatte dette som en ny grensedragning, men vi har bare vurdert én film. Isolert sett har den scener som er i strid med lovens oppfatning av sømmelighet, men vi skal vurdere helheten, og da har vi lagt vekt på at den også har kunstneriske elementer som opphever det usømmelige bildet enkeltscener kan gi, sier Woxholth.

- Sømmelighetsbegrepet er nå tømt for innhold og kan umulig bety noe. Jeg synes politikerne må se på hva som «krenker sømnd», som det heter, på nytt, sier Løland.

Kjør filmdebatt

Hvis det betyr at KrFs sentralstyre skal se filmen, er det duket for en reprise av tidligere festlige filmdebatter. For «Sansenes rike» har alt politikere ikke tør si at de liker å se: både sex og vold.

Vi overlater igjen ordet til Arne Hestenes:

«Sluttelig opptrer Sada med en blinkende slakterkniv, og etter med et vakkert silkeskjerf å ha strupt sin partner til døde, skjærer hun av ham, i to avdelinger, de privilegier hun så overdådig har nydt.»

Hestenes tok ikke skade av å se dette heller. Men spørsmålet er altså om han tok feil, da han - for egen del - konkluderte sin rapport slik:

«Nærværende observatør av denne filmen er nærmest tilbøyelig til å oppfatte den som klar pornografi, som en direkte spekulasjon.»<