TENKE NYTT: «Kanskje er det grunn til å tenke helt nytt om fastlegers rolle i saker som er anerkjent som etisk kontroversielle ut fra vår lovgivning og kultur, og der legens rolle er begrenset til å bidra med generell informasjon og å skrive under på en søknad», skriver Trond Markestad. Foto: NTB Scanpix
TENKE NYTT: «Kanskje er det grunn til å tenke helt nytt om fastlegers rolle i saker som er anerkjent som etisk kontroversielle ut fra vår lovgivning og kultur, og der legens rolle er begrenset til å bidra med generell informasjon og å skrive under på en søknad», skriver Trond Markestad. Foto: NTB ScanpixVis mer

Endre fastlegens rolle

Vi bør diskutere om fastlegene alltid skal være døråpneren for lovbestemte rettigheter, som abort.

Debattinnlegg

Kravet om at kommunen må akseptere en leges reservasjonsønske er foreslått for å sikre at kvinnene ikke skal oppleve praktiske vansker. Nå har imidlertid ordførere i store kommuner gått inn for å nekte reservasjonsmulighet på prinsipielt grunnlag. Dette er kommuner med stor legetetthet og egne gynekologiske avdelinger. Det er ikke lenger snakk om praktiske vansker, men om prinsipp.

Kanskje er det grunn til å tenke helt nytt om fastlegers rolle i saker som er anerkjent som etisk kontroversielle ut fra vår lovgivning og kultur, og der legens rolle er begrenset til å bidra med generell informasjon og å skrive under på en søknad. I skjemaet «Begjæring om svangerskapsavbrudd» må henvisende lege skrive under på at han har gitt kvinnen opplysninger om «inngrepets art og medisinske virkninger». Tidligere ble abort utført som utskrapning, men i dag gjøres det på forskjellige måter. Utskrapninger skjer fortsatt, men oftest velges abortpiller, og sykehus har forskjellige rutiner for dette.

I dag er det også et krav at den som utfører en medisinsk prosedyre, også har ansvaret for å informere om alle sider ved prosedyren og forvisse seg om at informasjonen er forstått slik at kvinnen har et reelt valg. Fastlegen, som i snitt har én til to abortsøkende i året, har neppe kompetanse til å gi tilstrekkelig informasjon etter dagens krav - det må gynekologen eller en delegert sykepleier stå for. Det som da står igjen, er å informere om andre medisinske virkninger. I dag innebærer det å åpne opp for en samtale om følelsesmessige sider ved abort, og da er kanskje ikke en lege med samvittighetskvaler beste samtalepartneren - kommunikasjon handler om langt mer enn ord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Abortloven ble laget i en annen tid. Debatten nå viser at folk har helt andre forventninger og krav om å gjøre selvstendige valg ut fra informasjon de selv velger. De søker informasjon og tjenester gjennom Internett og andre kilder. Jeg tror det er på tide å overlate søknad om svangerskapsavbrudd til kvinnen selv, og så kan det være opp til henne om hun ønsker å ha en samtale med fastlege eller annen lege hun har tillit til, i tillegg til helsepersonell ved sykehuset. Skjemaet «Begjæring om svangerskapsavbrudd» sammen med enkel informasjon bør ligge lett tilgjengelig i kommunen, f.eks. på helsestasjoner og legekontorer, og på Internett, og det bør være oppslag om internettadresse på aktuelle steder. Kvinnen fyller selv ut skjemaet og sender det i posten eller på lukket nett på tilsvarende måte som selvangivelsen, og hun kan oppgi hvordan hun ønsker å bli kontaktet av sykehuset for konsultasjon, for eksempel på sms eller telefon. Hvis hun velger å oppsøke fastlegen eller annen lege, kan legens oppgave begrenses til å være en samtalepartner uten at han har en plikt til å skrive under på abortsøknaden og på den måten føle seg delaktig i abortprosessen.

Denne løsningen har også andre fordeler: I en bygd kan det være vanskelig å forholde seg til det lokale legekontoret av engstelse for at abortsøknaden blir kjent. Når det gjelder annen sensitiv informasjon, for eksempel om hiv, har pasienter en lovbestemt rett til at informasjon ikke gis til fastlegen, nettopp av frykt for lekkasjer fra legekontoret. Min erfaring som lege ved ungdomshelsestasjon, er også at yngre kvinner ofte unngår å bruke fastlegen fordi legen også er foreldrenes fastlege - de går heller på ungdomshelsestasjonen, som er en lovpålagt kommunal oppgave, og ofte velger de nabokommunen.

Våre holdninger i moralske spørsmål endrer seg svært raskt og i tråd med våre følte behov. Det har skjedd med abort, og tolv år etter at eutanasi ble en rettighet i Nederland er det knapt noen motstand mot det. Selv 90 prosent av legene støtter rettigheten, og for to år siden ble det fremmet forslag om at allmennleger skulle ha henvisningsplikt. Vi bør være i forkant og ta en prinsipiell debatt om fastlegene alltid skal ha en personlig plikt til å være døråpneren for lovbestemte rettigheter, eller om andre kanaler bør være utgangspunktet i slike etisk kontroversielle saker.