VIL IKKE STØTE: Dette maleriet het originalt «Young Negro». Riksmuseet i Amsterdam har beslutta å endre navnet til «A Young Girl Holding A Fan» for å blidgjøre publikum. Foto: Wikimedia Commons / Simon Maris
VIL IKKE STØTE: Dette maleriet het originalt «Young Negro». Riksmuseet i Amsterdam har beslutta å endre navnet til «A Young Girl Holding A Fan» for å blidgjøre publikum. Foto: Wikimedia Commons / Simon MarisVis mer

Endrer navn på malerier for å ikke støte noen

«Young Negro» av Simon Maris er endra til «A Young Girl Holding A Fan» på Rijksmuseum i Amsterdam.

(Dagbladet): Ordet «neger» er kjent for å skape furore. Mange blir såret av å bli kalt det, da det stammer tilbake til slavetida og undertrykkelse.

Sist fikk vi befare dette da bandet Hellbillies i mai sa de ikke kommer til å spille låta fra 1996, «Neger på Ål Stasjon», mer.

Nå har et av Amsterdams største museer besluttet å skåne sine besøkende fra ordet. Rijksmuseum har fjernet ordet neger og andre ord som kan oppfattes offensive fra flere av malerienes titler.

- Handler om verdighet Museet skal forandre hele 350 av titlene på verk de har stilt ut. Totalt består museets kolleksjon av over en million forskjellige gjenstander, så det er her bare snakk om å omformulere det som kan virke støtende for enkelte.

Prosjektet har ifølge CNN fått navnet «Justering av terminologi fra koloniseringsperioden», og starta for seks år siden. Det ble derimot satt på pause fram til 2013, da museet i hele ti år var stengt for oppusning og renovering. Dette til den nette sum av 489 millioner amerikanske dollar.

Martine Gosselink er leder for historiedepartementet ved museet. Hun forteller til CNN at de må huske på at ikke alle museets besøkende er hvite.

- Det handler om verdighet og er en moderne måte for oss å treffe publikum på, som ikke mer bare er hvitt, mener Gosselink.

Ett av eksemplene på dette er at maleriet «Young Negro Girl», malt på starten av 1900-tallet av Simon Maris, nå har fått den politisk korrekte tittelen «A Young Girl Holding A Fan».

Hele to og en halv millioner mennesker besøkte Rijksmuseum i fjor.

- Hvitevasker ikke Gosselink forklarer til CNN at det ikke er helt uten grunn at de har valgt å gjøre dette. De har nemlig fått flere klager fra besøkende. Ikke bare på ord tilknyttet hudfarge, men også ord som «Eskimo» og «Mohammeden».

Hun forklarer at hovedprinsippet her er at titler og beskrivelser er skrevet fra et helhvitt perspektiv.

- Vi hadde en tekst som forklarte at Australia ble oppdaga av en europeisk mann, men vi vet jo alle nå at Australia åpenbart hadde eksistert for millioner av år før europeerne fant det, forklarer hun.

- Vi hvitvasker ikke nederlandsk historie. Begreper fra kolonitida er en del av den.

For dem som er interesserte, vil alle originaltitler og tekster arkiveres slik at de blir tilgjengelige for offentligheten.

- Ikke aktuelt Nasjonalmuseet i Oslo har flere verk med titler som kan virke sårende for enkelte. Et raskt søk på nettsida deres der alle utstilte verk står oppført, viser blant andre Adolph Tidemands «Negergutt»  fra 1841.

Direktør ved Nasjonalmuseet, Audun Eckhoff, forteller til Dagbladet at de ikke har vurdert en lignende løsning som museet i Amsterdam.

-Dette er ikke noe vi har ansett som et aktuelt spørsmål. Vi har derimot forståelse for at riksmuseet i Amsterdam gjør det. Dette fordi ett navns betydning ikke er konstant gjennom historien. Betydningen av for eksempel «neger» er en annen i dag enn før, forklarer Eckhoff.

Kunne vurdert det Han trekker fram Pippi Langstrømpe som et eksempel på der det var nødvendig å endre navn. Pippis far ble tidligere omtalt som «Negerkongen», noe som seinere ble endra til «Sydhavskongen» etter klager fra publikum.

- Det var aldri meningen fra Lindgrens side å fornærme noen. Om det oppfattes negativt av dem som liker Pippi, blir det feil å la det stå urørt. Det er noe nostalgisk over det, men det hefter også noe imperialistisk over det, mener han.

Dagbladet spør museet har mottatt klager på verk som blant andre Rolf Neschs «Negerkor» fra 1947.

- Vi har ikke fått noen klager. Hadde verkene du refererte til vært sentrale verk vi hadde hatt som en del av vår hovedstilling, ville vi nok vurdert spørsmålet nøyere, avslutter Eckhoff.

Han presiserer at dersom originaltittel og eventuell annen tekst må bevares og tilgjengeliggjøres for publikum dersom noe endres.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram