DEBATT

Debatt: AAP-endringene

Endringene avslører stor avstand mellom makta og folket

Mennesker som er avhengige av trygd, opplever det som både stigmatiserende og belastende. Vi trenger ikke politikere som tror at deres utfordringer kan løses med et spark i baken.

TA DEG SAMMEN!: Unyanserte forslag som bygger på ideen om at folk vil ta seg sammen, bare vi er «strenge nok», avslører en manglende forståelse for folks virkelighet og hverdag, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
TA DEG SAMMEN!: Unyanserte forslag som bygger på ideen om at folk vil ta seg sammen, bare vi er «strenge nok», avslører en manglende forståelse for folks virkelighet og hverdag, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Alle samfunn er dynamiske og strukturene i samfunnet er i stadig endring. Gode velferdstjenester er nødt til å være tilpasset menneskers behov. Derfor er det også nødvendig at tjenesters utforming er tidsaktuelle. Men når utformingen av velferdstjenestene er basert på prinsippet om at menneskene skal tilpasses tjenestene og ikke motsatt, kan det få uheldige konsekvenser. Slik er det blitt etter regelverksendringene i AAP fra 1.1.2018.

Endringene i AAP trådde ikke i kraft i stillhet. Rekken av fagfolk - jurister, sosialarbeidere og helsepersonell - som har uttalt seg kritisk til endringene, er lang. Det har vært advart mot at endringene vil virke mot sin hensikt, og vil ha uheldige konsekvenser for mennesker og samfunn, noe som dessverre ser ut til å stemme så langt.

Intensjonene bak endringene har handlet om å få flere ut i arbeid, fortere, der innstramminger skal fungere som en motivasjon for den enkelte. Men økt stressnivå og innstramminger er ikke holdbare virkemidler for økt motivasjon.

Årsakene til at mennesker havner i en situasjon der de trenger offentlig støtte, er sammensatte og komplekse, og mange ganger utenom ens egen kontroll. Unyanserte forslag som bygger på ideen om at folk vil ta seg sammen, bare vi er «strenge nok», avslører en manglende forståelse for folks virkelighet og hverdag. Bak disse ideer ligger det også en holdning om at mennesker som mottar sosiale stønader ikke er motiverte til å være selvhjulpne individer i samfunnet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer