Debatt: AAP-endringene

Endringene avslører stor avstand mellom makta og folket

Mennesker som er avhengige av trygd, opplever det som både stigmatiserende og belastende. Vi trenger ikke politikere som tror at deres utfordringer kan løses med et spark i baken.

TA DEG SAMMEN!: Unyanserte forslag som bygger på ideen om at folk vil ta seg sammen, bare vi er «strenge nok», avslører en manglende forståelse for folks virkelighet og hverdag, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
TA DEG SAMMEN!: Unyanserte forslag som bygger på ideen om at folk vil ta seg sammen, bare vi er «strenge nok», avslører en manglende forståelse for folks virkelighet og hverdag, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer
Meninger
Farid Shariati
Farid Shariati Vis mer

Alle samfunn er dynamiske og strukturene i samfunnet er i stadig endring. Gode velferdstjenester er nødt til å være tilpasset menneskers behov. Derfor er det også nødvendig at tjenesters utforming er tidsaktuelle. Men når utformingen av velferdstjenestene er basert på prinsippet om at menneskene skal tilpasses tjenestene og ikke motsatt, kan det få uheldige konsekvenser. Slik er det blitt etter regelverksendringene i AAP fra 1.1.2018.

Endringene i AAP trådde ikke i kraft i stillhet. Rekken av fagfolk - jurister, sosialarbeidere og helsepersonell - som har uttalt seg kritisk til endringene, er lang. Det har vært advart mot at endringene vil virke mot sin hensikt, og vil ha uheldige konsekvenser for mennesker og samfunn, noe som dessverre ser ut til å stemme så langt.

Intensjonene bak endringene har handlet om å få flere ut i arbeid, fortere, der innstramminger skal fungere som en motivasjon for den enkelte. Men økt stressnivå og innstramminger er ikke holdbare virkemidler for økt motivasjon.

Årsakene til at mennesker havner i en situasjon der de trenger offentlig støtte, er sammensatte og komplekse, og mange ganger utenom ens egen kontroll. Unyanserte forslag som bygger på ideen om at folk vil ta seg sammen, bare vi er «strenge nok», avslører en manglende forståelse for folks virkelighet og hverdag. Bak disse ideer ligger det også en holdning om at mennesker som mottar sosiale stønader ikke er motiverte til å være selvhjulpne individer i samfunnet.

Men det stemmer ikke! Mennesker som er avhengige av trygd, lever ikke førsteklassens liv. Det er utsatte mennesker, som opplever det som både stigmatiserende og belastende å være avhengig av sosiale stønader.

Istedenfor økt motivasjon har endringene medført store påkjenninger for mennesker som mottar AAP. Endringene beskrives som ødeleggende for deres liv, de skaper håpløshet og dårlig framtidstro. Det har ikke ført til at flere har kommet seg i arbeid, men til en økning av uføretrygdede og personer som mottar sosialhjelp.

De menneskelige konsekvensene handler om unødvendige påkjenninger og stress tilført personer i en allerede vanskelig situasjon, og deres familier, deriblant barna. Endringene rammer primært de mennesker som har lengst vei tilbake til å friskmeldes eller reintroduseres til arbeidslivet. Det er personer som NAV og legene fortsatt mener er arbeidsuføre og som ikke bør fratas ytelsen. Mange har vært yrkesaktive og hatt høy arbeidsmoral, men har blitt syke av jobben.

Endringene motvirker arbeidet med gode behandlingsprosesser som skal styrke arbeidsevnen, og bidrar til at veien tilbake til et aktivt arbeidsliv som er bra for helsa blir vanskeligere og lengre. Det burde ikke være slik.

Hovedprosjektet til Miljøpartiet De Grønne er å skape et medmenneskelig samfunn i både økologisk og menneskelig balanse. Det er disse verdier som skal ligge til grunn når tjenester utformes, og verdiene skal være overordnet bedriftsøkonomiske og markedsliberale hensyn.

Legitimiteten til våre velferdsordninger svekkes når menneskers livskvalitet, verdighet, helse og egenverdi, får en underordnet status til fordel for rigide regelverk.

Regjeringen burde reversere endringene i AAP og iverksette tiltak som har dokumenterte virkninger som bedrer livskvaliteten, helsa og livsmestringen. Vi trenger ikke politikere som tror at menneskers utfordringer kan løses med et spark i baken. Slike holdninger avslører en stor avstand mellom makthavende personer og innbyggerne som skal leve med konsekvensene av deres beslutninger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.