DET ER PÅ HØY TID  med ledere i politiet som tørr å tenke annerledes. Ledere som tørr å ansette folk som ikke føyer seg inn i rekken og er mest mulig lik alle de andre på avdelingen, skriver kronikkforfatteren. Foto:NTB scanpix
DET ER PÅ HØY TID med ledere i politiet som tørr å tenke annerledes. Ledere som tørr å ansette folk som ikke føyer seg inn i rekken og er mest mulig lik alle de andre på avdelingen, skriver kronikkforfatteren. Foto:NTB scanpix Vis mer

Endringene i politiet må starte på toppen

Det er ikke er rom for å være annerledes i politiet. Det er ikke kvinnenes eller minoritetenes ansvar, det er ledelsens.

Meninger

Kjære kvinnelige politikolleger, først og fremst: tusen takk for at dere tar opp temaet om seksuell trakassering! Dessverre for politietaten sin del tas ikke dette tak i internt og må derfor ut i dagslys for å få belyst problematikken.

Som innehaveren av tittelen politibetjent og i kraft av rollen som tillitsvalgt, føler jeg et ansvar for å komme med noen flere betraktninger rundt dette temaet.

Rektor ved Politihøgskolen Nina Skarpenes, sier at «det ikke skjer seksuell trakassering i politiet». Med all respekt Skarpenes: Ta deg en tur på «bakkenivå» slik at du får se og føle på den virkelige hverdagen i politiet. Det holder ikke å bli med ett vaktsett med en ordenspatrulje i Oslo politidistrikt og bruke det som et utgangspunkt. Alt skjer ikke i patruljebilen, til tross for at det gjorde det for en av jentene. Etaten har et sært miljø, som man må kjenne på kroppen for å forstå. Og det får du ikke på PHS. Jeg tror det hadde kommet godt med, før du kommer med uttalelser som skal være representative for politiet som etat.

Nasim Karim, leder for PFs likestilling og -mangfoldsutvalg sier at «det er vanskelig å få tiltakene til å virke i praksis og gi effekt. Bare ved å holde fokus på saken og sørge for at den hele tiden har oppmerksomhet, kan problemet håndteres og minskes. Og så hjelper det selvsagt at det blir flere kvinner i politiet.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg er helt enig med Karim sin iakttakelse rundt dette, helt fram til hun sier «og så hjelper det selvsagt at det blir flere kvinner i politiet».

Da er mitt spørsmål, hvordan hjelper dette når de kvinnelige politikollegaene mine allerede føler seg utsatt og diskriminert? Skal vi ønske velkommen flere kvinnelige kolleger og be dem å bedrive holdningskampanjer overfor sine mannlige kolleger? Er det dem alene som skal overbevise gutta og begrunne sine handlinger overfor dem?

Er det ikke egentlig noen andres ansvar å rydde opp i organisasjonen? Å sørge for at vi ikke skaper et «oss og dem» blant mannlige og kvinnelige polititjenestepersoner?

NEI! det er ikke kvinnens ansvar å endre holdningene hos politimenn. Det må ledelsen gjøre. Og endringene må også, på lik linje med budsjettfordelingen, starte øverst.

Det er på høy tid med ledere i politiet som tørr å tenke annerledes. Ledere som evner å ta upopulære beslutninger og stå for dem. Ledere som tørr å ansette folk som ikke føyer seg inn i rekken og er mest mulig lik alle de andre på avdelingen.

Det er det som setter i gang endringsprosesser. Nye mennesker, nye innspill og et nyansert syn på politiarbeidet. Det hjelper lite at det kommer en ny tjenesteperson på avdelingen som er prikk lik alle de andre «gutta».

Slik det er nå, så må jeg dessverre erkjenne at det ikke er rom for å være annerledes i politiet. Når det dukker opp nyutdannede politibetjenter med en annerledes tilnærmingsmetode til «skurkene» enn sånn «eldstemann» på vaktlaget har gjort i alle år, settes det store spørsmålstegn til PHS sin utdanning og hva slags politifolk de uteksaminerer. For det handler jo om stridserfaringen og gatas språk, ikke om sosiologien du fikk inn med teskje på PHS.

Derfor må du, som fersking, bevise at du duger i jobben. Er du jente må du selvfølgelig bevise enda mer. Minoritetsbakgrunn? Ja, da må du i tillegg bevise at du ikke ble kvotert inn. Kanskje du må ta livredningstesten i vann på nytt? Jeg vet ikke.

Det jeg vet er at til tross for et stort gjennomtrekk og endringer, har fordommene og språkbruken alltid vært den samme i patruljebilene der ute. Alle «pakkiser» i BMW eller Mercedes er kriminelle og må derfor stoppes og kontrolleres. Vi må vise hvem som styrer gata. Har han ingen føringer i politiets systemer fra før? Nei, da har han klart å være under radaren til nå.

Alle «negerdamene» langs Karl Johan er ekle horer og «negergutta» er hallikene deres. Og hun fine dama i sommerkjolen på Aker Brygge, hun hadde «lett fått'n i toer’n».

«Neger». Et allmenn kjent norsk ord som også Norges utøvende myndighet kan bruke? Altså, det er lite man får utrettet når den øvre ledelsen i politiet bruker slike uttrykk og beskytter bruken av dem også. Ta en titt på Dagbladets artikkel av 09.11.07 om politimester Trond Fyhn i Tromsø, så skjønner du godt hva jeg mener.

Som en konsekvens er det kanskje ikke så rart at politiledere sliter med å ansette han negeren eller pakkisen som gjorde det bra på PHS. Har han bestått skolen under radaren kanskje? Han kommer helt klart til å skille seg ut på avdelingen, så han kan ikke ansettes.

Tigerstaden Oslo er politidistriktet med færrest polititjenestepersoner med minoritetsbakgrunn per innbygger med minoritetsbakgrunn. Dette til tross for et svært mangfoldig samfunn i endring.

Kjære politiledere der ute:

Hvorfor sendes mine kvinnelige kollegaer til etterforskningsavdelingen med en gang de nevner ordet «gravid» for dere. Er det den beste tilretteleggingen som kan gjøres eller er dere redde for å gjøre noe feil? Hvorfor er det kun én kvinnelig innsatsleder i Oslo politidistrikt? Er det bare hun som har klart å overbevise gutta eller finnes det virkelig ingen andre kvinner som kan det politioperative faget i Oslo by?

Hvorfor sliter «pakkisen» og «negeren» med å få politibetjent stilling hos dere, når han står med vitnemålet fra PHS i hånda? Skarpenes, hvorfor er det ingen kvinnelig lærer i faget «Arrestasjonsteknikk» på de fire studiestedene til PHS?

Jeg vet ikke, men jeg håper virkelig dere vet for slike avgjørelser bør ikke skje på slump.

Til slutt, all honnør, respekt og ære til min tidligere kollega Hanne Kristin Rhode. Jeg skulle virkelig håpe at det var flere politiledere som deg. Ledere som er til stede for sine medarbeidere. Ledere som bidrar til et godt arbeidsmiljø.

Dessverre for deg og meg Rhode, så er det mange polititjenestepersoner der ute som er redde for å stå alene. De er redde for å miste karrieremuligheter og bli oppfattet som hårsåre eller kravstore, dersom de forårsaker «støy». Prakteksemplet er Monika - saken og Hordaland politidistrikt.

Det er en stor pris å betale for en jobb man virkelig brenner for. Ja! Man velger sine kamper, men som Rhode sier: Nok skal være nok, og da skal ledelsen reagere. Skjer ikke det så må noen andre reagere. ROP HØYT! Så kommer det flere som vil stå ved siden av dere! Jeg er der hvertfall, det kan jeg love.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook